Du er ingen kjeltring – men du må ta samfunnsansvar!

Kronikk: Christian Kersten, overlege, dr.med, Senter for kreftebehandling, Sørlandet sykehus HF

STORE DELER av min våkne tid tilbringer jeg med å finne de rette legemidlene for pasienten, fremskaffe dem – eller til dels forske på dem. Drivkraften er enkel. Pasientene mine står oppi noen av sine verste kriser. Mange flere pasienter blir det de neste årene.

Legemidler er et avgjørende onkologisk verktøy for å kunne helbrede, forlenge liv og lindre. Jeg er glad og takknemlig for å ha disse medikamentene og håper at det blir flere. Raskt.

TANKEKORSET. Fra det offentlige i den vestlige verdenen har det så langt ikke blitt utviklet medikamenter frem til godkjenning. Ikke noe sted. Ikke noen gang. Det er et tankekors.

Samtidig refses industrien for ikke å utvikle legemidler for sykdommer som er sjeldne eller som har kort varighet. Å tilpasse allerede godkjente legemidler til andre pasientgrupper, eller å finne undergrupper med bedre effekt eller mindre bivirkninger, gjør heller ikke industrien. Er de derfor kjeltringer? Eller tar de mindre samfunnsansvar enn Madshus eller Ringnes?

Kjære helseminister: Vi jobber i kunnskapsbedrifter som er i stadig utvikling, og forskningsbudsjettene ved sykehusene i Helse Sør-Øst ligger på rundt 1.1–2.5 prosent. Vi vet ikke hvor lenge Ikea, Toyota eller Apple ville ha klart seg med en så laber innsats i fornyelse, men å anklage industrien, blir feil.

HVORFOR BIDRAR VI? Offentlig ansatte leger bidrar i svært beskjeden grad til å utvikle flere nye medikamenter. Vi gjør det som regel i samarbeid med industrien, som vår helseminister sammenlignet med kjeltringvirksomhet. Og vi gjør det til tross for at det oftest innebærer betydelig ulønnet ekstra arbeid, plunder og heft for oss.

Hvorfor gjør vi det? Fordi vi er del av et offentlig helsevesen, som med glede benytter seg av de produktene legemiddelindustrien utvikler – og vi ønsker flere av dem raskere for pasientene våre. Vi er således enig i den nasjonale strategien fra Statens Legemiddelverk om at det også trengs flere legemiddelstudier –og særlig i Norge.

At det offentlige Helse-Norge ikke tar i bruk noen av de beste medikamentene mot kreft på grunn av pris, har blitt diskutert rikelig andre steder. Kompleksiteten i medikamentutviklingen er fortreffelig beskrevet i januar-utgaven til New England Journal of Medicine (NEJM 2017; 376:52-60), og det har blitt påpekt i Dagens Medisin at aksjeverdien til legemiddelfirmaer ikke øker mer enn for andre børsnoterte selskap den norske staten investerer i.

SAMFUNNSANSVARET. Her kommer jeg med et forslag for hvordan du kan ta samfunnsansvar istedenfor å peke på kjeltringene, kjære Bent Høie: I dag beskattes pasientene som kjøper eventuelle viktige legemidler til dem selv for egen regning, og disse skattemidlene brukes til diverse gode formål – eller indirekte til aksjekjøp i legemiddelselskaper?

Hva med å la de offentlige inntektene gå til dedikerte forskningsfond for industriuavhengig legemiddelforskning, som i dag er vanskelig – om ikke umulig? Da kan det offentlige forske frem legemidler som det offentlige helsevesenet ønsker, og/eller forbedre bruken av eksisterende legemidler. Jeg har konkret tre prosjekter som jeg mener pasientene ville ha nytte av, men som industrien ikke anser som lønnsomt.

Jeg gleder meg til å diskutere slike løsninger med deg – om hvordan det offentlige kan legge til rette for industriuavhengig forskning på legemidler. Dette er å ta samfunnsansvar.

Oppgitte interessekonflikter: Christian Kersten opplyser at han har søkt patent om utvikling av EGFR-hemmere mot nervesmerte. Dette er overført til Sørlandet sykehus, og rettighetene er solgt til et legemiddelfirma.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2017