Hjertepasienter forblir i en risikogruppe

Personer som har hatt hjerteinfarkt eller er bypassoperert har fremdeles flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom lang tid etterpå. – Vi ble overrasket over at det var så dårlig stilt, sier overlege Elise Sverre.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Selv mange måneder etter gjennomgått hjerteinfarkt, bypass-operasjon eller PCI, røyker fortsatt over halvparten, nær seks av ti er fysisk inaktive, og en stor andel har fremdeles høyt blodtrykk eller høyt kolesterol til tross for medisinering.

Dette viser data fra det norske forskningsprosjektet NOR-COR, som undersøker koronare risikofaktorer hos 1127 pasienter som har vært innlagt ved sykehusene i Drammen eller Tønsberg for akutt hjerteinfarkt og gjennomgått PCI eller bypass-operasjon i årene 2011–2014.

Les den publiserte studien her.

Ved oppfølging etter median 16 måneder hadde 56 prosent fortsatt å røyke, seks av ti var fysisk inaktive, drøyt hver tredje hadde fedme. Selv om 93 prosent tok blodtrykksmedisiner og kolesterolsenkende legemidler, hadde 57 prosent LDL-kolesterol på over 1,8, og nesten halvparten hadde fortsatt høyt blodtrykk.

I gjennomsnitt hadde personene i studien tre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom ved oppfølging, og de som hadde flere hendelser, hadde enda flere risikofaktorer. De yngste hadde dårligst livsstil, og kvinner røykte mer og var mindre fysisk aktive enn menn.

Data er hentet fra sykehusjournalen, selvrapport spørreskjema, kliniske undersøkelser og blodprøver etter fra to til 36 måneder etter utskriving.

Store krav til samarbeid
Resultatene var ganske nedslående, ifølge førsteforfatteren:

– Når vi så på effekten av tid, var det en trend mot at de etter hvert ble enda mer overvektig og røykte mer. For de andre faktorene så vi ingen effekt av tid. Vi ble overrasket over at det var så dårlig stilt, sier overlege og forsker Elise Sverre til Dagens Medisin.

Hun er konstituert overlege ved Seksjon for hjertesykdommer, Medisinsk avdeling på Drammen sykehus og Ph.D-stipendiat ved Medisinsk avdeling ved Drammen sykehus og ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Universitetet i Oslo.

– Liggetiden på sykehus er kort.Dette stiller store krav til samarbeid mellom sykehus og fastlegen, og det virker som om det er et potensial for et tettere samarbeid. Det er spesielt overraskende at vi ikke lykkes bedre med behandling av høyt blodtrykk, kolesterol og blodsukker, her har vi både klare retningslinjer og medisiner. Vi vet det er vanskelig å gjøre noe med overvekt og fedme. Og det er vanskelig å få folk røykfrie, men av alle risikofaktorene gir røykeslutt best uttelling på risiko. Det er bekymringsfullt at vi ikke lykkes bedre, og her bør vi legge inn en større innsats, sier Elise Sverre.

Når ikke behandlingsmålet
Nær alle utskrives med kolesterolsenkende medisiner, og 93 prosent oppgir ved oppfølging at de bruker det. De fleste med hypertensjon tar medisiner.

– Det kan være sammensatte grunner til at de ikke når målet, som for lav dose, at de faktisk ikke tar medisin, eller at medisinen ikke er potent nok.

– Hva mener du kan bidra til at sykdomsrisikoen reduseres?

– Hovedmålet med NOR-COR er å finne frem til faktorer vi kan gjøre noe med. Vi kartlegger medisinbruk, bivirkninger, psykososial faktorer, utdanning, jobb, oppfølging, hva de savner av tilbud og motivasjon for endring.

Sammenlignet med andre land
Forskerne har sammenlignet norske data med data fra store europeiske multisenter-studier, sist publisert i 2014.

– Det er store mangler også i andre land. Men mens 16 prosent røykte ved oppfølging i Europa, røykte 21 prosent av pasientene i vår studie, noe som er på nivå med Øst-Europa. Fysisk aktivitet og fedme er omtrent likt. Vi har bedre kolesterolnivåer i Norge, men selv om det er færre med diabetes, har de norske pasientene dårligere blodsukkerkontroll.

Neste fase i Nor-Cor blir å teste ut et skreddersydd intervensjonsprogram. Pasientene skal følges opp etter fem og ti år for å se hva som har betydning for eventuelt nye koronare hendelser.

Powered by Labrador CMS