– Vi behandler ofte for lenge «for sikkerhets skyld»

Dag Berild, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus, gikk nylig ut for å avlive det han mener er en «antibiotika-myte».

– Alle lærer at man skal fortsette behandlingen med antibiotika for å unngå resistens, selv ved virusinfeksjon eller når man blir bra etter bare noen få dager. Det er faktisk direkte feil, sier Berild, som viser til at nyere forskning peker på at kort behandlingstid i mange tilfeller har like god effekt som lang behandlingstid.

Vil ikke endre retningslinjene
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) er et nasjonalt kompetansesenter som har som formål å fremme rasjonell bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, og på den måte redusere utviklingen av antibiotika-resistens i Norge. Senteret forvalter også retningslinjene for antibiotikabruk i samarbeid med Helsedirektoratet.

– Er det aktuelt å endre retningslinjene til kortere behandlingstid?

– Dette er noe vi hele tiden har oppe til diskusjon, men vi har foreløpig ingen planer om å endre retningslinjene. All nedkorting i behandlingstid må baseres på evidens og forskning, og man må ta tilstand for tilstand. Det er en lang og tung vei, som tar tid, men som er nødvendig, sier Morten Lindbæk, som er fastlege, professor i allmennmedisin og leder av ASP.

Forskes på behandlingstid for halsbetennelse
Han tror imidlertid at Dag Berild har rett i at utviklingen går i retning av kortere behandlingstid.

– Vi har noen eksempler på det; for ukomplisert blærekatarr har behandlingstiden gått fra syv til tre dager. Også for ukomplisert ørebetennelse for barn er behandlingslengden redusert fra syv til fem dager. Det er viktig at man gjør studier på dette. Jeg tror generelt at Dag har rett i at vi ofte behandler for lenge for sikkerhets skyld, sier Lindbæk.

Svenskene er nå i gang med en studie som undersøker om fem dager behandlingstid gir samme resultat som ti dager for akutt halsbetennelse. Norske retningslinjer anbefaler i dag ti dager.

– Vi er opptatt av behandlingslengde, men også dosering. Over år har vi økt doseringen for en del tilstander, som godt kan diskuteres. Det er ingen grunn til å bruke mer enn det som trengs for å drepe bakteriene, sier Lindbæk.

Vil redusere bruken for luftveisinfeksjoner
Det aller viktigste tiltaket mot antibiotikaresistens handler imidlertid om å ikke skrive ut antibiotika i det hele tatt, understreker lederen for Antibiotikasenteret.

– Vårt hovedfokus er å redusere bruken av antibiotika for luftveisinfeksjoner. Halsbetennelse, bihulebetennelse, ørebetennelse og akutt bronkitt er tilstander som ofte går over av seg selv og ikke trenger antibiotika, sier Lindbæk.

Antibiotikabruken i Norge har gått ned 15 prosent siden 2012, men fortsatt er det langt igjen til målet om å redusere bruken med 30 prosent innen 2020.