– Det blir ikke gjort noe som monner

Torsdag legger Nasjonalt råd for ernæring frem en ny rapport med forslag til en rekke tiltak for å bedre innsatsen mot underernæring i helsevesenet. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Nyere undersøkelser fra Helse Bergen viser at hver tredje pasient i sykehus er i ernæringsmessig risiko. Tilsvarende resultater fra Ahus viser at 45 prosent av pasienter over 70 år er i ernæringsmessig risiko. I en tidligere studie blant eldre pasienter på medisinsk avdeling ved OUS ble 57 prosent klassifisert som underernærte.

Konsekvensene av underernæring er at pasientene blir sykere, er lengre på sykehus og har høyere dødelighet.

Etterlyser handling
Leder av Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim, mener rapporten viser at det må et krafttak til.

– Det viktigste i rapporten er mangelen på tiltak – at det ikke blir gjort noe som monner. Det må være et system som sikrer at prosedyrer for best mulig ernæring blir gjennomført på best mulig måte overalt, og ikke blir avhengig av ildsjeler, sier Liv Elin Torheim til Dagens Medisin.

Hun er professor i samfunnsernæring ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Torheim mener det kreves et systematisk arbeid som omfatter alt fra det generelle mattilbudet til medisinsk ernæringsbehandling. Hun etterlyser handling.

– Underernæring er en tilstand som er mye enklere å forebygge enn å behandle Det må skje noe i praksis – det holder ikke bare med planer hvis de ikke blir gjennomført.

Forankring i alle ledd
I rapporten foreslås en overordnet nasjonal ernæringsstrategi for behandling, utdanning, opplæring og forskning. Dette er noen av de konkrete tiltakene som foreslås:

- Innføre ernæring som obligatorisk innsatsområde i pasientsikkerhetsprogrammet
- Innføre nasjonale kvalitetsindikatorer innen ernæring for å monitorere om praksisen i tråd med eksisterende retningslinjer, veiledere og lovverk
- Kartlegge hvorvidt pasientens opplæringsbehov er innfridd
- Definere minimumsbehov for kliniske ernæringsfysiologer i primær- og sekundærhelsetjenesten
- Styrke ernæringskompetansen hos helsepersonell

– Hva mener du er det viktigste?

– Det aller viktigste tiltaket er forankring i alle ledd, at det vises at dette blir satset på.

– Er det for få kliniske ernæringsfysiologer?

– Ja, vi trenger mange flere stillinger og særlig nå med samhandlingsreformen hvor det er lagt opp til at flere skal skrives ut fra sykehus raskere enn før, svarer Liv Elin Torheim.