Medisinering med tvang

Innlegg: Gunn Helen Kristiansen, tidligere ingeniør. Formidler og pasient

PSYKIATRIEN HAR sitt opphav i den biomedisinske legevitenskapen. Teorien bak de alvorligste psykiske lidelsene er at arv og miljø kan utløse en kronisk hjernesykdom som må bekjempes med medisiner.

Dette er ikke den eneste teorien. Flere tidligere pasienter har blitt friske og medisinfrie etter å ha brutt med psykiatriens etablerte kunnskapssyn.

SYMPTOMTRYKKET. Nesten all behandling av psykisk uhelse starter med medisinering. Målsettingen er å lindre eller ta bort de syke tankene. Noen pasienter kan fortelle at de ikke hadde vært i live i dag om de ikke var blitt tvangsbehandlet. Minst like mange opplevde behandlingen som et overgrep. De sier som regel at det var tvangsmedisineringen som krenket dem mest.

De fleste ønsker å få hjelp tidlig, på et lavere trinn i omsorgstrappen, men det finnes nesten ingen tilbud der. Hjelpen blir ikke tilgjengelig før symptomtrykket har bygget seg opp til kaos og krise, først da blir de innlagt på høyeste og mest kostbare nivå i en sykehuspost.

SMERTEN. Psykisk smerte kan oppleves som så vanskelig for noen at de ikke ønsker å leve lenger. Et tvangsvedtak kan redde liv. Men det er også mange som ikke opplever symptomene sine som plagsomme. De kan være oppløst og forvirret, men syner og stemmer inne i hodet plager dem ikke. Disse pasientene får akkurat de samme tunge medisinene som de andre. Ingen undersøker om det de ser og hører, kan være til nytte i behandlingen.

Fortrengte traumer, omhyllet av skam, sitter løst i psykosen. Pasientene kan beskrive traumer og problemer de sliter med, men psykosens språk er billedlig og noen ganger utilgjengelig. Helsepersonell bør skrive det de hører i journalen, mest mulig ordrett gjenfortalt. Det er her den nye kunnskapen om psykiske lidelser skiller seg fra den gamle. Det pasienten sier med psykosens fordekte språk, er ikke bare tegn og symptomer på en alvorlig psykisk lidelse, det er også hint om hva behandlere kan jobbe med for å få han frisk igjen.

TANKEKJØRET. Dersom legevitenskapen hadde lyktes med å transplantere en ny hjerne inn i en menneskekropp, er det ikke kroppen som har fått et nytt organ. Det er hjernen som får en ny kropp. Psykiatere vet ikke hvordan medikamentene vil komme til å virke på de ulike personlighetene de skal behandle. Metodene deres minner mer om alkymi enn vitenskap.

På noen pasienter virker medisinene stikk mot sin hensikt. Pasienter kan risikere å få tankekjør av medisiner som skulle beskytte dem. Det er egentlig bare pasienten selv som kan ha en gyldig opplevelse av medisinenes eventuelle negative virkning. Alle andre kan bare observere. De fleste tror det er grunnlidelsen som utvikler seg og etter en stund vil medisinene gjøre alle pasienter sløve. Dersom folk protesterer, kan de bli tvangsmedisinert. Det skjer ofte.

TRAUMET. Mange tidligere pasienter forteller at tvangsbehandlingen var et mye større traume enn det som i sin tid utløste de psykiske problemene. Medisinene legger lokk på følelser og hindrer folk i å tenke klart. Noen pasienter får tilfeldigvis riktig dose og føler at medisinen hjelper. Disse historiene blir så ofte trukket frem at de til slutt høres ut som forskningsresultater.

De medikamentene som tilsynelatende virker best på flertallet, blir den veiledende behandlingen. Svært mange blir trolig feilbehandlet. Medisineringen fortsetter selv om pasientene føler at de blir dårligere.

AVMAKTEN. Det er vanskelig å beskrive den totale avmakten folk opplever når de er på tvang. Medikamentell korrigering av tanker og følelser er et av de styggeste overgrep noen kan bli utsatt for, særlig når de selv har en opplevelse av at det ikke er til hjelp.

En psykiater kan alltid overprøve pasientens vilje. Folk flest tror at det bare er psykopater som blir tvangsbehandlet med sprøyter og piller. Det er det ikke. Ingen andre steder har jeg møtt så mange nydelige, følsomme og kreative mennesker på en gang som i psykiatrien.

Alle medisiner som skal virke på hjernen, virker også på kroppen. Noen pasienter får sin kroppsvekt fordoblet og pådrar seg diabetes, hjerteproblemer eller organsvikt over tid. Det er en drøy pris å betale for dem som opplevde at medisiner bare gjorde grunntilstanden deres verre.

INNSIKTEN. Sykdomsteorien er foreldet. Behandling av psykoseutsatte tar utgangspunkt i en antakelse om at hjernen deres er et organ angrepet av sykdom. Dersom det skulle vise seg at denne teorien ikke bare er foreldet, men kanskje også feil, er det ikke så merkelig at veldig mange pasienter og pårørende protesterer.

Psykiaterne kan sette i verk tvangsmedisinering når pasienten mangler sykdomsinnsikt, men det stemmer ikke alltid at pasienten mangler sykdomsinnsikt. De har kanskje en annen sykdomsinnsikt.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2016