Angstbehandling spres til utlandet

BERGEN: Fem pasienter og fem psykologer ved Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) i Bergen sitter sammen i et rom. Alle pasientene sliter med tvangstanker, det vil si påtrengende tanker som tar overhånd og som kan føre til angst og ubehag, som pasienten forsøker å dempe med tvangshandlinger.

Mange av pasientene har slitt i årevis og prøvd ulike behandlinger uten å bli friske. Nå er de kommet til professor Gerd Kvale, leder av OCD-teamet i Helse Bergen og psykolog Bjarne Hansen, som sammen har utviklet et konsentrert format for behandling av Obsessive Compulsive Disorder (OCD).

Oppsøker frykten
I løpet av fire sammenhengende dager skal pasientene gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri for tvangslidelsen. Behandlingsprogrammet er skreddersydd hver enkelt, og i løpet av disse dagene skal pasienten, sammen med terapeuten, oppsøke det han eller hun frykter mest.

– Terapeutene hjelper pasientene i de situasjonene der det røyner på som mest, for eksempel hjemme, og lærer dem konkret hvordan de kan håndtere vonde og vanskelige følelser på en ny måte, sier Gerd Kvale.

 Mellom de individuelle øktene møtes gruppen og deler erfaringer. De neste tre ukene rapporterer de daglig tilbake via internett om hvordan det går med treningen, og blir også fulgt opp med telefonsamtaler etter én uke og etter seks måneder. Hittil har rundt 400 pasienter fått behandling med firedagersformatet, og resultatene er svært gode.

– Etter tre måneder er nesten 70 prosent av pasientene ute av diagnosen, og andelen som er helt friske er betydelig høyere enn med tradisjonell terapi. Vi ser også at i underkant av én prosent av pasientene avslutter behandlingen, mens 20 prosent dropper ut av vanlig behandling, sier professor Gerd Kvale.

Nysgjerrige hollendere
Mens Bjarne Hansen veileder terapeutene og pasientene, sitter Gerd Kvale i et rom ved siden av sammen med to psykologer fra Nederland. De er kommet til Bergen for å lære mer om firedagersformatet. De følger behandlingsopplegget via videooverføring, mens Kvale oversetter for dem.

– Vi var nysgjerrige på hvordan de får til de gode resultatene. Vi ser at de på en annen måte enn oss har fokus på teknikker for å gjennomføre eksponeringsoppgavene, at de passer på at pasientene kan disse teknikkene når de går i gang på de krevende oppgavene. Når vi kommer hjem vil vi diskutere firedagersformatet med kolleger og vurdere å ta det i bruk, sier psykologene Karin Remmerswaal og Duygu Talan ved GGZ Ingeest-klinikken i Amsterdam.

Kvale og Hansen startet behandlingsopplegget i 2012, og i fjor vant de prisen «Årets nyvinning» som deles ut av Psykologiforbundet. Ved Kronstad DPS er de i gang med å spre behandlingsopplegget til voksne med andre angstlidelser, blant annet panikklidelser, sosial angst og generalisert angstlidelse.

– Det som står øverst på ønskelisten er å kunne spre det til barn og unge. Angst er de unges lidelse, og også her er resultatene svært gode, sier Kvale.

– Krever kompetanse
Hittil er det pasienter i Helse Bergen som har fått behandling med firedagersformatet, men OCD-teamet i Bergen ønsker å tilby opplæring til kolleger for å spre behandlingstilbudet over hele landet. Foreløpig er OCD-teamet ved Sørlandet Sykehus sertifisert, og fagmiljøet i Trondheim er i gang.

– Det er stor pågang fra pasienter, pårørende og behandlere fra hele landet. I tillegg har OCD-behandlere fra Sverige og Danmark bedt om opplæring, og vi er også forespurt om å komme til Los Angeles, forteller Bjarne Hansen.

Kvale og Hansen er opptatt av at alle behandlerne må ha grundig opplæring i firedagersformatet før de kan ta det i bruk.

– Vi inviterer behandlere inn i opplæring etter «mester-svenn»-modellen, for å sikre kvaliteten i arbeidet. Vi er livredde for at folk skal bli inspirert av arbeidet vårt og prøve seg på det uten at det er kvalitetssikret. Uten kyndige behandlere risikerer man å gjøre mye skade på fire dager. Dersom man presser pasienten til noe uten å følge opp i ettertid, kan man forverre situasjonen. Bak behandlingen ligger det en nøye og godt utprøvd struktur, som er justert på bakgrunn av erfaringer, sier Hansen.

STÅR BAK: Bjarne Hansen og Gerd Kvale har utviklet firedagersformatet. Foto: Silje Katrine Robinson

Bryter med tenkningen
Hansen ledet tidligere en OCD-enhet ved St. Olavs Hospital, men valgte å flytte til Bergen da sjansen bød seg til å samarbeide med Kvale om å bygge opp dette behandlingstilbudet. De var begge på søken etter en måte å optimalisere behandlingen for angstlidelser.

– Konsentrerte behandlinger har vist seg svært nyttige for avgrensede fobier, og dette var en av inspirasjonene for arbeidet. Risikoen for tilbakefall og for at pasienten dropper ut av behandlingen, minsker, sier Hansen.

Behandlingsformatet bryter med mye av det som har vært vanlig i psykiatrien, både når det gjelder psykologrolle og takstsystem. Psykologene ble derfor møtt med en viss motstand i begynnelsen.

– Vi turte nesten ikke si høyt at vi trodde pasientene med alvorlige tvangslidelser kunne bli friske i løpet av få dager. Folk trodde ikke det gikk an å behandle alvorlige lidelser så konsentrert. Kritikerne mente man kun ville behandle symptomene, men ikke problemene; at det ville ha en kortvarig effekt og at behandlerne ikke ville like arbeidsmetoden. Alt dette har vist seg å være feil, sier Kvale.

Ingen på venteliste
Hun gir ros til lederne i Helse Bergen som har gitt psykologene mulighet til å behandling uten å måtte ta hensyn til det typiske formatet på 45 minutter én gang i uken, eller av å være bundet til kontoret.

– Vi har turt å fristille oss fra rammebetingelsene. Snarere enn å være opptatt av skoleretninger, er vi opptatt av å undersøke nytte av behandlingen. Noe at det som er oppsiktsvekkende med formatet er at det er 50 prosent ressursbesparende. Dette gjør at en i Helse Bergen har hatt mulighet til å behandle langt flere pasienter enn ressursene skulle tilsi. Vi har ikke venteliste, sier Kvale.

Siden DPS-et har en områdefunksjon i Helse Bergen, tar OCD-teamet imot alle pasienter som har en tvangslidelse, og ofte har de flere tilleggslidelser.

– Dette betyr at resultatene våre er svært representative. Det eneste kravet er at man har tvangslidelse og ønsker hjelp, sier Hansen.

– Magisk
– Kan eksponeringsterapien bli for tøff?

– Noen ganger sammenligner vi det med det å ta en virksom medisin - den er ikke nødvendigvis behagelig, men den gir effekt. De fleste tåler ubehag om det er nyttig og gjør en frisk, sier Kvale.

Som eksempel nevner hun en nybakt mor som tok kontakt fordi hun var livredd for å ta livet av datteren sin. Hun hadde blant annet sydd fast puten i sengen og fjernet alle tenkelige gjenstander fra leiligheten som kunne representere en fare for datteren. Med konsentrert behandling og tett hjelp til eksponering i vanskelige situasjoner, hjalp Kvale henne til å takle følelsene. I dag har hun et nytt liv.

Hansen gjennomførte nylig en oppfølgingssamtale med en ungdom som tidligere brukte mange timer om dagen på å vaske hendene, og hadde problemer med å gå på skolen og forholde seg til søsteren sin – alt i frykt for smitte. Sammen med terapeut oppsøkte gutten en rekke smittekilder og utsatte seg for det han var redd for. Et halvt år senere husker den nå velfungerende skolegutten knapt hvor hemmende angstlidelsen hadde vært for ham.

– Man forventer gjerne at det henger igjen, men når tvangstankene slipper, slipper de gjerne ordentlig. Da er det magisk, sier Hansen.

– Det er et stort privilegium å se pasienter komme inn på en tirsdag, og gå ut igjen friske på en fredag. Det er derfor vi brenner for dette, istemmer Kvale.

Da Dagens Medisin var i kontakt med OCD-teamet etter at de fire behandlingsdagene var over for de fem pasiebtene, rapporterer Gerd Kvale at alle pasientene er «snudd» i sine mønstre for tvangstanker.