Vil varsle direkte om legemiddelfeil

Statens legemiddelverk og Direktoratet for E-helse har gjennomført et forprosjekt for en digital løsning som tillater helsemyndighetene å varsle pasienter direkte dersom det dukker opp viktig ny informasjon om legemidlene de bruker. Dersom løsningen blir en realitet, kan fastlegene dessuten få direkte varsel i journalsystemet om hvilke av deres pasienter som står på disse legemidlene.

– Bakgrunnen er at vi i arbeidet vårt ønsker en mer målrettet kanal for å nå pasienter og fastleger med viktig informasjon om legemidler. I dag kan vi ikke nå de berørte spesifikt, men må gå ut i generelle mediekanaler, sier seniorrådgiver Aleksander Skøyeneie i Legemiddelverkets avdeling for legemiddelinformasjon.

Bruker massemedier
Skøyeneie viser til to eksempler fra virkeligheten, der den nye løsningen kunne ha vært til nytte: I 2013 ble legemiddelet digitoksin fjernet fra markedet, og alle pasientene måtte overføres til det lignende legemiddelet digoksin. Tidligere i år ble det dessuten avdekket alvorlige feil ved glukagon-sprøyter til diabetespasienter. Dette er hendelser der det ifølge Skøyeneie ville være svært nyttig å ha en kanal for å varsle berørte pasienter og fastleger, direkte og målrettet.

I disse tilfellene har Legemiddelverket imidlertid ikke hatt mulighet til å ta direkte kontakt med pasientene som har digitoksin-resepter eller som har hentet ut potensielt defekte glukagon-sprøyter. Snarere har myndighetene måttet forsøke å nå pasientene indirekte via generelle advarsler til leger, apotek, pasientforeninger og gjennom massemediene.

Ambisjonen med den nye løsningen er at pasienter i fremtiden skal få en elektronisk melding hvis en slik hendelse oppstår med legemidler de bruker, og at fastlegene skal bli varslet når pasienter på deres liste er berørt. Mer generelt mener Skøyeneie at løsningen kan brukes til å formidle kvalitetssikret legemiddelinformasjon til berørte pasienter, eksempelvis om det oppdages nye, alvorlige bivirkninger eller medisinråd.

– Vi mener dette er et tiltak som kan gi bedre pasientsikkerhet og riktigere legemiddelbruk. Så er det opp til politikerne og departementet om de ønsker å prioritere og finansiere tiltaket, sier Skøyeneie.

Juridiske avklaringer gjenstår
Det er Direktoratet for E-helse som skal stå for den eventuelle utviklingen. Jobben går ut på å koble sammen funksjoner og informasjon som allerede finnes i offentlige datakilder, som reseptformidleren, kjernejournal og Helsenorge.no. Prislappen er estimert til å ligge i størrelsesordenen 20 millioner kroner, og dersom løsningen får finansiering, kan den ferdigstilles i løpet av rundt to år. En viktig del av arbeidet før løsningen kan rulles ut, er å teste om den fungerer som den skal.

– Det handler blant annet om å sikre at rett varsel kommer til rett pasient og rett fastlege til rett tid. Det handler også om å sikre at personvernhensyn blir ivaretatt, sier Skøyeneie.

Han opplyser videre at enkelte juridiske avklaringer gjenstår: Hvorvidt personvernhensyn tillater å sende aktivt oppsøkende varsler direkte til pasientene, snarere enn å kreve at de logger inn på for eksempel Helsenorge.no for å se meldingen. I tillegg vil man se nærmere på hva slags juridisk ansvar fastlegene eventuelt ilegges idet de får varsel om legemiddelhendelser.

FFO støtter tiltaket
Arnfinn Aarnes, fagpolitisk rådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), opplyser at organisasjonen har vært i dialog med Legemiddelverket om initiativet. Han forteller at FFO ser få betenkeligheter med den foreslåtte løsningen, og anser den som et viktig tiltak for pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk.

– Vi tror at det å kunne varsle direkte, gir bedre pasientsikkerhet og er mer brukervennlig enn systemet for varsling som finnes i dag. Det har vært en del tilfeller hvor det har vært påtrengende å varsle pasientene raskt, sier Aarnes.

– Hvilke hensyn er det fra pasientenes ståsted viktigst å ivareta når denne løsningen skal utvikles videre?

– Vi er avhengige av at dette også fungerer hos fastlegene – at viktig informasjon faktisk gis videre til pasientene og ikke blir liggende på fastlegekontoret. Den sløyfen må fungere. Det kan bli litt ekstra arbeid for fastlegene, men samtidig er det legen som er ansvarlig for pasientbehandlingen, og dette er et viktig pasientsikkerhetstiltak.

– Avhengig av utforming
Ifølge Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), kan det være nyttig for fastlegene å få varsling om legemiddelhendelser som rammer deres pasienter. Samtidig mener han at nytten av en slik løsning avhenger hvordan den er utformet, og advarer mot en utforming som gir fastlegene tungvint merarbeid med å informere pasientene.

– Jeg håper ikke dette medfører at fastlegene får ansvaret for å rydde opp etter feil som er gjort av legemiddelprodusentene og apotekene. Så er det klart at det er nyttig for fastlegene å vite om det hvis det er feil ved legemidlene til noen av pasientene deres, og vi vil gjerne hjelpe til og opplyse om slike forhold. Ansvaret må ligge hos produsentene og myndighetene, så kan vi være medhjelpere, sier Brelin.