Fant store geografiske forskjeller i behandling av nyfødte

Norsk nyfødtmedisinsk helseatlas har analysert innleggelser og behandling av barn i nyfødtavdelinger i Norge i seksårsperioden 2009 til 2014.
Her kommer det frem at det er store forskjeller når det kommer til både innleggelsesrater, liggetid og behandlinger av nyfødte – omtalt som uberettiget variasjon.

Blant annet gjelder dette bruk av antibiotika:
For barn født ved termin er det 2,3 ganger så mange som får antibiotikabehandling i Stavanger som i boområde Bergen/Førde, og varigheten av behandlingen varierer like mye. 

– Denne variasjonen lar seg ikke forklare med medisinske forhold eller ulike risikofaktorer, verken for barn født til termin, for barn født sent prematur eller for de tidligst fødte barna. Variasjonen kan derfor beskrives som uberettiget, fastslår forfatterne av atlaset. 

– Det aller meste som gis av behandling til nyfødte i Norge er nødvendig behandling til barn som har potensielt alvorlige symptomer, eller som er syke og trenger utredning og behandling, sier hovedforfatter Atle Moen til Dagens Medisin.

Atlaset fastslår at det er grunn til å anta at forskjellene er relatert til ulike behandlingspreferanser mellom nyfødtavdelingene i de ulike boområdene og regionene.
– Så variasjonen ser i stor grad ut til å være preferansesensitiv, det vil si at det ser ut til å være ulike kriterier og oppfatninger om hva som er nødvendig behandling mellom nyfødtavdelingene som er knyttet til de ulike boområdene. Men det meste av behandlingen gitt til norske nyfødte er altså nødvendig og har stor helsegevinst, sier Moen, som er overlege ved nyfødtavdelingen Oslo universitetssykehus (OUS).

 Innleggelser
Det kommer også frem at mer enn dobbelt så mange nyfødte legges inn på nyfødtavdeling i Vestfold om i Bergen/Førde.

– Hvem mener du har ansvaret for de store forskjellene?

– Vi tror ikke at om man bruker mer ressurser på en høy innleggelsesrate i noen boområder så går det ut over andre som ikke får det de behøver.
– Det er imidlertid hundre prosent forskjell mellom laveste og høyeste innleggelsesrate - og da er det nødvendig å spørre om dette også gir noen forskjell i helsegevinst. Det synes ikke å være noen åpenbare helsegevinster av en høy innleggelsesrate, men dersom en innleggelse fører til en adskillelse mellom mor og barn, er det uønsket sett fra pasientens perspektiv, sier Moen.

Dokumentasjon
Atlaset er et samarbeid mellom Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister.
Forfatterne av atlaset konkluderer også med at det ikke er mulig å sette en grense for hvor stor variasjonen kan være.
Moen mener det er en illusjon å tro at man kan oppnå nullvariasjon:

– Så eksakt er ikke medisinen, vi kan ikke kreve at alle gjør alt likt. Mye av det vi gjør er for dårlig dokumentert til at vi kan gripe inn og si at «slik skal det ikke være», sier han.
– Det finnes imidlertid dokumentasjon på hva man skal tenke rundt for eksempel respiratorbehandling og antibiotikabehandling – der det trekker i retning av at man kanskje har gevinst av å redusere variasjonen ved å redusere denne i retning av dem med de lavere behandlingsratene. Det er vanskelig å argumentere for at der hvor det er lave rater, så går det dårligere enn der det ligger høyere, sier han.

– Når det gjelder dem som har høye rater, så bør man lytte til hva dem som behandler pasientene har som begrunnelse for en slik rate.
– Ingen fasit
Det er viktig å presisere at et helseatlaset ikke gir noen fasit på hva som er rett og galt eller godt og dårlig, men er en oversikt over hvor mye helsetjenester som gis og hvordan disse varierer, presiserer Moen.

– Dermed har man et utgangspunkt for å diskutere på faglig grunnlag om noen rater er bedre enn andre. I neste omgang får man ved de enkelte avdelinger mulighet å starte et systematisk arbeid for eventuelt å endre praksis, dersom man ser at det er nødvendig for å komme mer i takt med generell praksis og god evidens innen fagfeltet. 

– Et Helseatlas kan også bidra til å avdekke underforbruk.

 Respiratorbehandling
Det er også en variasjon mellom boområder i bruk av respiratorbehandling:
Ved Universitetssykehuset Nord-Norge/Finnmark respiratorbehandles dobbelt så mange moderat premature barn (svangerskapsalder 28 til 37 uker) som i boområde Vestre Viken. 

 Prioritering
Moen var medlem i prioriteringsutvalget, og var med på å skrive NOU rapporten «Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten» hvor  blant annet forslaget om å lage helseatlas var med som et tiltak for bedre prioritering.

– Men ellers var det lite i rapporten som var viet variasjon i helsetjenesten?

– I ettertid skulle jeg ønsket at vi hadde sagt mer om dette. Det å vite hvordan variasjon ser ut er viktig for å gjøre ting riktig. Det er ikke tvil om at vi bruker mye ressurser i helsetjenesten på behandling som ikke virker. Vi må gå kritisk inn og se på hvilken behandling som faktisk gis, og om den kan forventes å bidra til bedre helse for befolkningen.

– Hvordan mener du atlaset konkret bør brukes?

– Helseforetakene må rydde i eget hus
– Det bør inn i foretaksledelsen på ledermøtene og det bør presenteres for RHF-ene, og for de lokale foretaksstyrene samt i de berørte fagmiljøene.Det er grunn til å tro at helsekøer inneholder både pasienter med et stort behov for rask behandling og pasienter som aldri skulle vært der fordi den behandlingen man kan tilby ikke gjør pasienten friskere, bare bidrar til å  forsinke effektiv og nødvendig behandling.
– Her har helseforetakene et ansvar for å skaffe seg en oversikt og rydde i eget hus, ikke bare rope etter mer ressurser for å fjerne køer.  

 Behandlernivå?

– Bør dette tas enda lengre ned, til behandlernivå?

– Norge er et lite land, og det kan nok være at et fagmiljø med spesielle interesser eller kompetanse kan forårsake noe av variasjonen vi ser. Dette så man for dagkirurgi. Jeg tror ikke at leger bevisst behandler fler enn nødvendig - men at man fokuserer på det man liker og synes man gjør bra. Men da kan man kan komme til å overdimensjonere tilbudet, med den følge at flere pasienter enn dem som burde ha vært behandlet, får behandling.
– Bedre pasientinformasjon og større grad av medvirkning i beslutningsprosessen kan bidra til å motvirke overbehandling. De enkelte fagmiljøer som oppdager stor variasjon må også gå inn i faglige diskusjoner om hva som er riktig og nødvendig, der er ortopedien et godt eksempel i etterkant av dagkirurgiatlasets påvisning av høyt forbruk av menisk- og skulderkirurgi. 
Norsk nyfødtmedisinsk helseatlas presenteres tirsdag, og er den tredje rapporten som publiseres på helseatlas.no
I fjor ble Atlas for dagkirurgi lansert. Det viste viser store ulikheter i dagkirurgi. Granskningen, som omfattet 360.000 inngrep fordelt på 12 vanlige dagkirurgiske operasjoner, avslørte at befolkningen i Norge ikke får likeverdige tilbud av mange av disse operasjonene.