Veteranenes psykiske helse – det egentlige krigsdramaet

Kronikk: Heidi Hovland Bergfald, generalsekretær i Veteranforbundet Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS)
Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

DET ER UVISST om det blir en ny sesong av det moderne krigsdramaet i NRK-serien Nobel. Det som er sikkert, er at det egentlige dramaet som TV-serien er bygget på, ikke tar slutt uten videre. Slik verdenen ser ut, er det sannsynlig at norske soldater i overskuelig fremtid kommer til å delta i internasjonale operasjoner.

Mer enn 100.000 norske soldater har deltatt i slike operasjoner. Mange av dem har opplevd dramaet i virkeligheten. De har vært midt i krigshandlinger. Mange har vært vitne til grusomheter uten å kunne intervenere. Likevel har det gått bra med de aller fleste.

Men noen blir skadet. For noen vil kostnadene ved å delta i slike operasjoner være høye, ikke minst når det gjelder belastningsskader, tilpassingsforstyrrelser og stresslidelser. Ikke alle kommer helt hjem når tjenesten av avsluttet. Men som samfunn er vi forpliktet til å sørge for alle.

HANDLINGSPLAN. Det har vokst frem en erkjennelse av at vi ikke har evnet å følge opp veteranene på en god nok måte. Det siste tiåret har imidlertid myndighetene trappet opp innsatsen. Regjeringens handlingsplan, «I tjeneste for Norge» (2011–2013) var uttrykk for erkjennelsen av at vi ikke har gjort nok for de som tjenestegjør for Norge. Den innebar en forpliktelse om «… at alle utsendte skal føle seg trygge på å bli ivaretatt».

Handlingsplanen dreide seg om helhetlig oppfølging med konkrete tiltak for å ivareta veteranene. Innenfor psykisk helse var det lagt opp til en rekke slike tiltak (117–126). Man skulle på denne måten sikre utvikling av kompetanse, spesielt hos behandlerne i den sivile helsetjenesten. I Norge er systemet slik at sivile behandlere overtar ansvaret for veteranen ett år etter avsluttet tjeneste.

KOMPETANSEMANGEL. Når det er sagt, vet vi at leger og psykologer i Forsvaret likevel gjør hva de kan for å hjelpe veteranene, også mange år etter at tjenesten er avsluttet, men som regel går veteraner til behandlere i det sivile helsevesenet. Her møter de behandlere som ofte mangler viktig kompetanse, og som også er usikre på hvor de skal henvise videre, til utredning og behandling.

Veteranene selv, og deres organisasjoner, har ved henvendelser til myndighetene etterspurt den spesifikke faglige kompetansen som skulle sikres gjennom tiltak i handlingsplanen. Veteranforbundet Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) har blant annet bedt om å få tilgang til «et faglig/klinisk ressursnettverk», bestående av «25–30 utvalgte leger og psykologer».

UKLARE SVAR. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Øst skrev om dette ressursnettverket i en rapport til Helsedirektoratet og Helsedepartementet (HOD). Anmodningen om kontaktinfo til behandlere i dette ressursnettverket ble avslått av direktoratet – begrunnet med at man ikke hadde forespurt kursdeltakerne om hvorvidt de var villige til å stå på en slik liste.

Svarene veteranene har fått på andre slike forespørsler til myndighetene, har vært uklare. De har ikke fått svar på hvor kompetansen – «et faglig-klinisk ressursnettverk» – finnes. I Riksrevisjonens undersøkelse fra 2014 fremgikk det nokså klart at flere av handlingsplanens tiltak på dette området enten ikke er gjennomført, eller at resultatene har uteblitt.

POSITIV UTVIKLING. Denne situasjonen var bakgrunnen for at Veteranforbundet SIOPS, sammen med Rådet for psykisk helse, tok initiativ til å utvikle et kursopplegg med kursgodkjenning fra lege- og psykologforeningene, med mål om å gjennomføre to kursrekker med 24-timerskurs i 2015-2016. Prosjektet fikk støtte av ExtraStiftelsen.

I kurskomiteen fikk vi med oss folk fra Forsvarets sanitet, fra lege- og psykologforeningene – og Norsk psykiatrisk forening. Kursopplegget omfattet de viktigste temaene, og vi fikk også med undervisere fra noen av de beste fagmiljøene ellers, forskere og behandlere. Kurset er fortløpende evaluert, og deltakernes tilbakemeldinger er meget positive. Alle kursdeltakerne er villige til å stå på en liste med behandlere som sier at de er interessert i dette fagområdet – og villige til å ta imot veteraner i sin praksis. Foreløpig er det SIOPS som administrerer listen over behandlere.

Ved å utvikle kurset «Veteraners psykiske helse», har vi bidratt til å nå et viktig mål i regjeringens veteranpolitikk. Vi mener at kursopplegget fører til at flere veteraner nå kan få hjelp ettersom kompetansen er mer tilgjengelig. Da er det også viktig at kursopplegget videreføres og videreutvikles. Et slikt kurs bør være et fast tilbud.

Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2016