Fikk ikke gjennomslag for sine favoritter

Verken helseministeren eller Kvinnsland-utvalgets leder, Stener Kvinnsland, fikk gjennomslag for sine ønsker for hvordan spesialisthelsetjenesten skal styres fremover.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

REGJERINGSKVARTALET (Dagens Medisin): Kvinnsland-utvalgets innstilling til hvordan spesialisthelsetjenesten skal styres og organiseres i fremtiden, ble lagt fram torsdag.

Valgkampssak?
Helseminister Bent Høie (H) måtte konstatere at kun et mindretall i utvalget støtter regjeringens ønske om å legge ned de regionale helseforetakene: 13 av 16 medlemmer i utvalget ønsker et fortsatt regionalt beslutningsnivå i spesialisthelsetjenesten.

Frykten for at makten sentraliseres til en nasjonal leder og ett styre, er en viktig årsak til at flertallet går inn for å bevare RHF-ene. 
 
Forberedt
På spørsmål til Høie om han nå vil kjøre dette som valgkampsak, svarer han at han vil «sette seg godt inn i utvalgets arbeid», og viser til at regjeringen vil komme med sin anbefaling i forbindelse med revidert budsjett.

 – Skulle du ønsket at utvalget kom frem til noe som var mer i tråd med det dere gikk inn for?

 – Jeg ga dem jo tre alternativer som er i tråd med det Høyre og Fremskrittspartiet har ment til ulike tider. Jeg registrerer at en av de modellene altså har fått tilslutning av et mindretall. Jeg var forberedt på at dette utvalget ikke kom til å levere en enstemmig anbefaling. Hadde de gjort det, så hadde jo det selvfølgelig vært en veldig styrke.
Først neste stortingsperiode
– Er det noen løsninger utvalget foreslår som du ser på som spesielt positive?

– Jeg vil ikke gå inn på det nå. Det er viktig at høringen får gå sin gang. Men mange av anbefalingene er viktige uavhengig av hvilken modell vi kommer fram til.

– En eventuell ny organisering vil først implementeres i neste stortingsperiode, mange hadde forventet at det skulle skje i din?

– Ja det kan jeg forstå, men det hadde krevd at man relativt raskt hadde sett at det var et bredt flertall på Stortinget for alternativet. Det er ikke uten grunn at regjeringens ønske om at de regionale helseforetakene legges ned, står i Sundvollen-erklæringen (okt. 2013, journ.anm) og ikke i Nydalen erklæringen (2015, journ. anm.). Det betyr at selv blant de samarbeidende partiene, så var det ikke enighet om hva som skulle være alternativet, sier Høie.

– Vi var veldig tydelige før valget i 2013 på at vi ikke skulle endre dagens styringsmodell for Stortinget hadde vedtatt Nasjonal helse- og sykehuseplan. Skulle vi lagd en sykehusplan i tråd med det vi sa før valget med åpne demokratiske prosesser og diskusjoner, ville det nødvendigvis krevd tid, sier Høie til Dagens Medisin.

 Stener Kvinnsland: – Startet med sprikende staur

Heller ikke Stener Kvinnsland, som ledet utvalget, fikk gjennomslag for sin favorittmodell:

Han ønsker en regioninndeling, den såkalte modell 4 (se de alternative modellene nederst i saken), som er modellen utvalget fikk frie tøyler til å utforme: At RHF-ene videreføres som selvstendige rettssubjekter, at helseforetakene blir en del av samme rettssubjekt og direkte styrt av det regionale helseforetaket, og at statsråd og departement kommer tettere på styringen av sykehusdriften.

«Det går som det alltid går i utvalgsarbeid»

– Har utvalgsmedlemmenes diskusjoner overrasket deg på noen måte?

– Det er tydelig at vi har forskjellig utgangspunkt. Det har preget den enkeltes innspill i debatten. Men det går som det alltid går i sånne utvalgsarbeid: Man starter med nokså sprikende staur, og så greier man til slutt å få fatt i hovedproblemstillingen. Og så kommer man i større grad sammen, selv om det er nyanser med utgangspunkt i hvor man kommer fra, og så videre.

 – Konservatismen slår inn

– Er det i arbeidet kommet innspill du vil trekke frem?

– Noen ganger får en debatt du lytter til, en forventning om endring. Men når det kommer til stykket så slår konservatismen inn, det hender ikke så rent sjelden. Men vi landet solid; Vi har et 250 siders godt kunnskapsgrunnlag og et innspill i den helsepolitiske debatten, som blir mer nyansert nå, sier Kvinnsland til Dagens Medisin.
Utvalget har vurdert tre alternativer til dagens organisering. Alle innebærer at de regionale helseforetakene avvikles: 
1) Færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet,

2) Et nytt direktorat til erstatning for dagens regionale helseforetak

3) Ett nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene. Utvalget mener en modell med ett nasjonalt helseforetak er det beste alternativet av disse tre.

4)I mandatet er det åpnet for at utvalget også kan vurdere andre modeller for organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten. Utvalget har vurdert en modell der helseforetakene ikke er selvstendige rettssubjekter, men styres direkte av det regionale nivået. Det vil da ikke være styrer på helseforetaksnivå. Sykehusene vil være organisert i egne resultatenheter, kalt sykehusgrupper.

Dagens Medisin setter pris på de gode debattene som føres i våre kommentarfelt.

Vi minner om at vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som vi finner upassende.

Powered by Labrador CMS