Tror ikke legene vinner frem

I dagens tariffavtale mellom Spekter og Den norske legeforening er ikke «rullerende arbeidsplan» nevnt med et ord. Det er dette Legeforeningen ønsket å endre da de satte makt bak kravet i en streik som varte i 34 dager og omfattet 628 Akademiker-medlemmer.

– Det kravet tror jeg ikke de får gjennom i tvungen lønnsnemnd. Det vil innebære en endring av tariffavtalen, noe nemnda ikke har tradisjon for å gjøre, sier arbeidslivsforsker Åsmund Arup Seip.

Seip har tidligere gjennomgått alle kjennelsene i Rikslønnsnemnda fra 1990 til 2012. I denne perioden er det totalt 39 arbeidskonflikter som endte med tvungen lønnsnemnd.

Oftest lønnskamp
11 av disse konfliktene er innen helsesektoren, men legene har aldri tidligere vært involvert i streik hvor myndighetene har grepet inn. Da legene streiket i 2007 og 2008 ble sakene løst av partene selv gjennom forhandlinger. 

Dette er altså første gang at legenes tariffavtale skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Saken er også uvanlig ved at hovedårsaken til konflikten handler om prinsipielle spørsmål rundt arbeidsturnus, og ikke størrelsen på lønnstillegget. Lønnskamp var kjernen i 70 prosent av konfliktene som Seip fordypet seg i, mens bare én sak omhandlet arbeidstid.

Endringer «bare unntaksvis»
Det gjelder streiken blant LO-ansatte i Telenor i 1998. Arbeidsgiversiden ønsket lik arbeidstid innenfor Telenorkonsernet og ville at arbeidstakere som inntil da hadde hatt spisepause inkludert i arbeidstiden, fikk samme arbeidstid som de øvrige ansatte. Regjeringen grep inn i konflikten med begrunnelsen om at liv og helse sto i fare da nødnumre og telefonsystemer ved helseinstitusjoner ble rammet.

Rikslønnsnemnda valgte da å støtte arbeidsgivers krav, slik at en del arbeidstakere mistet den betalte spisepausen, mot en lønnskompensasjon. Nemnda påpekte samtidig at slike endringer i tariffavtalene «bare unntaksvis bør endres gjennom kjennelse truffet av Rikslønnsnemnda».

Selv om nemnda står fritt til å gjøre hva de vil, anslår Åsmund Seip legenes sjanse til å vinne frem med kravet, som små.

– Hovedprinsippet som nemnda følger er å ikke gjøre endringer i tariffavtalen om prinsipielle spørsmål som partene ikke er enige om. Det er ikke nedfelt noe sted, men man kan lese det ut fra praksis, sier Seip.

Les også: Disse avgjør sykehusstriden

– Skal ikke lønne seg
Han peker på at nemndas hovedoppgave er å sikre arbeidsfred.

– Det nemnda gjør er å ta opp lønnsspørsmålet, se på hva andre grupper har fått og fastsette omtrent det samme. Jeg kan ikke se noen grunn til at nemnda skulle følge legenes krav om en bestemt arbeidsturnus. Nemndas hovedoppgave er å sikre arbeidsfred, ikke å blande seg inn i stridsspørsmål mellom partene. Da vil de komme galt av sted, påpeker forskeren.

– Ideen bak tvungen lønnsnemnd er at det ikke skal lønne seg for noen å havne i en lønnsnemnd. Man skal ikke starte en streik i håp om å få lønnsnemnd. Hvis legene får gjennom dette vil andre grupper også tenkte at de må streike for å komme i lønnsnemnd. Nemnda vil nok holde igjen slik at det ikke blir attraktivt.

Arbeidsretten mulig valg
Akademikernes leder, Rune Frøyland, har pekt på at rullerende vaktplan har vært gjeldende praksis ved en rekke sykehus, selv om dette ikke er nedfelt i tariffavtalen.

– Hvis man prosederer på hvordan tariffavtalen skal tolkes, vil nemnda henvise til arbeidsretten. Retten vil da ta stilling til hva som er avtalt mellom partene. Det kan ikke nemnda ta seg av, sier Seip.

Legeforeningens president Marit Hermansen utelukker ikke at det kan bli aktuelt.  

– Nå forbereder vi oss til Rikslønnsnemnda og vil se an kjennelsen. Vi vil vurdere alle muligheter fordi dette er svært viktig sak for oss, sier Hermansen.