Hva vil du erstatte streiken med, Kristin Clemet?

Innlegg: Trude Basso, lege i spesialisering (LIS) i ortopedisk kirurgi, St. Olavs Hospital

LEDEREN AV tankesmien Civita, Kristin Clemet, fremhever at det norske arbeidslivet er trygt med kort arbeidstid og høy grad av medvirkning og medbestemmelse. Hun mener alt tilsier at behovet for å streike, ikke er stort – og at hyppige streiker er et paradoks.

I et innlegg i Aftenposten (30. oktober 2016) fremhever Clemet trepartssamarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og myndigheter som viktig for den nordiske arbeidsmodellen. Hun unnlater klokelig å si om hun støtter trepartssamarbeidet eller ikke.

EFFEKTEN. Videre påstår Clemet at det var enklere å forstå streiker i tidligere tider – som omhandlet lønn og arbeidsvilkår – enn høstens arbeidskonflikter i offentlig sektor.

Møt meg en mørk morgen etter en 17.5 timers nattevakt på slutten av en 64 timers uke, og vi kan diskutere kort arbeidstid og effekten av at mer enn to av tre leger i spesialisering (LIS) er midlertidig ansatt. Og mens autonomien gradvis spises opp ettersom kunnskapsbedriften taper terreng for helsefabrikken, unnlater halvparten av legene ved Oslo Universitetssykehus å varsle om kritikkverdige forhold av frykt for represalier.

SAMARBEIDET. Legeforeningen har streiket tre ganger på 130 år. Streiken i høst fulgte av at trepartssamarbeidet i praksis nå har bortfalt for sykehuslegene. Arbeidsgiver har ensidig endret en praksis som tidligere sikret forsvarlige arbeidsforhold for leger som har samtykket til å jobbe under vide unntak fra arbeidsmiljøloven.

Hvis ikke Rikslønnsnemnda overrasker stort, har arbeidsgiver nå mulighet til å endre vaktplanen min med fire ukers varsel – og de kan sette meg opp på 60 timers uker 38 uker på rad. Jeg må arbeide inn min egen ferie og kurs som er nødvendige for at pasientene mine skal få behandling av en lege med ønsket kompetanse.

Kolleger som fortsatt produserer fremtidig arbeidskraft, kan bli pålagt å jobbe inn vakter de skulle hatt under foreldrepermisjonen. Dette er ikke skrekkscenarier. Dette er slik arbeidsgiver nå praktiserer arbeidstidsplanlegging ved sykehusene i Østfold og Levanger.

SIKKERHETEN. Konfliktene burde ikke være så vanskelig å forstå for en tankesmed. Hvilket annet maktmiddel enn streik har ansatte i det offentlige for å sikre forsvarlige arbeidsforhold og adekvat kompetanse når saklig argumentasjon i fredstid ikke når frem?

Verken lokførerstreiken eller sykehusstreiken i høst handlet om å kreve bedre arbeidsforhold eller økt kompetanse. Streikene oppsto fordi arbeidsgivers ensidige fokus på kostnadseffektivisering nå går på bekostning av sikkerheten til pasientene og sto i fare for å gjøre det også for togpassasjerene. Det handler altså om brannslukking. Jeg skulle virkelig heller ha holdt på med forbedringsarbeid.

FRUSTRASJONEN. Jeg skal love deg at sykehusansatte også er frustrert over at vi mangler at annet maktmiddel enn en svært innskrenket streikerett. Men Kristin Clemet, du kan ikke argumentere for å kneble streikeretten uten å gi oss et annet verktøy for å fremme vårt syn og krav.

Hvis din egentlige agenda er å legge ned trepartssamarbeidet ved å gjøre arbeidstakere totalt maktesløse, synes jeg du skal droppe innpakningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter