Mener norske myndigheter bør kreve publisering

Tirsdag signerte forskningsstiftelsen ExtraStiftelsen og 19 andre organisasjoner oppropet til kampanjen AllTrials, som jobber for at resultater fra alle kliniske studier skal offentliggjøres. Neste uke skal oppropet overleveres til kirke- forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget.

Spesiell mulighet
Ifølge Ben Goldacre – lege, forfatter og initiativtaker til kampanjen – har Norge en spesielt god mulighet til å lede an i arbeidet mot hemmelighold av kliniske studiedata.

– Norge er et lite, uavhengig, sterkt og velstående land. Vanligvis er små land fattige og avhengige av andre land. Dere har mange penger, mange smarte mennesker, og landet er smått nok til at myndighetene er innenfor rekkevidde, sier Goldacre til Dagens Medisin:

– Det som var så bra med at GlaxoSmithKline signerte AllTrials, er at mange andre selskaper hadde hevdet at det var umulig å gjøre det kampanjen ba om. Så fort ett selskap signerte, var det ikke lenger mulig for noen andre å si at det var umulig. Hvis Norge går foran, blir det umulig for andre land å si at det ikke er mulig.

To tiltak
Han mener norske myndigheter bør følge opp oppropet fra de 19 organisasjonene gjennom følgende to tiltak: At forskningsetiske komiteer krever publisering som forutsetning for at kliniske studier får godkjennelse, og at offentlige finansiører kun gir penger til studier som resulterer i publiserte forskningsdata.

– Statlige forskningsfinansiører bør kreve at resultatene fra forskningen de finansierer blir publisert. Når de gir folk store pengesummer for å gjennomføre en klinisk studie, og vedkommende unnlater å publisere resultatene, bør de for det første navngi vedkommende offentlig. For det andre bør de ikke gi vedkommende mer penger, og for det tredje bør de advare alle andre forskningsfinansiører mot å gi vedkommende penger – så enkelt er det, sier Goldacre:

– Som akademiker blir du uansett tvunget av forskningsfinansiører til å fylle ut store mengder papirarbeid. Å følge opp hvorvidt folk faktisk leverer produktet – som de har mottatt millioner av dollar med offentlige penger for – er det minste de kan gjøre. Hvis noen offentlige finansiører hevder det ikke er mulig å gjøre dette, er de inkompetente. De velger å unnlate å gjøre det.

Frist fra etikkomiteene
Ifølge Goldacre bør dessuten de forskningsetiske komiteene sette konkrete tidsfrister for når studieresultatene skal være offentliggjort.

– Når man i etikkomiteen gir godkjennelse for å gjennomføre en klinisk studie, bør man finne frem kalenderen, og si: «Nå er det november 2016. Du forventer at studien din fullføres innen mars 2018. Vi kommer til å undersøke i april 2019 hvorvidt resultatene er publisert», sier den britiske legen:

– Og hvis resultatene da ikke er publisert, bør man kalle vedkommende tilbake, og si: «Vi ga deg tillatelse til å røre pasienter – til å utsette pasienter for potensiell skade – og du brøt én av de mest grunnleggende etiske forpliktelsene dine. På denne bakgrunnen kommer vi til å navngi deg offentlig, som én som har brutt forpliktelsen om å offentliggjøre resultatene. For det andre kommer vi til å rapportere deg til regulatoriske myndigheter. For det tredje kommer vi ikke til å la deg komme i nærheten av pasienter i fremtiden».

– Ikke lenger fornektelse
AllTrials-kampanjen, som de 20 norske organisasjonene sluttet seg til tirsdag, støttes nå av mer enn 700 organisasjoner fra hele verden.

– Hva har kampanjen hittil oppnådd?

– Vi har bare gjort grunnarbeidet, men vi har nådd det punktet hvor ingen lenger kan være i fornektelse. Da Bad Pharma ble utgitt, var det første som skjedde at mange fra industrien, medisinsk akademia og fagmedisinske foreninger, stilte seg i kø for å si at «dette problemet eksisterer ikke; det er blitt løst, og det er en problemstilling som tilhører fortiden». Det var overhodet ikke sant, men det er veldig lett å avvise én person. Når AllTrials-kampanjen nå har samlet 700 pasientorganisasjoner, akademiske og fagmedisinske foreninger, myndighetsorganer og så videre, betyr det at det ikke lenger er mulig å uttrykke denne typen grov fornektelse, sier Goldacre.

Langsom prosess
Han forteller at kampanjearbeidet er en langsom prosess der det er få tydelige milepæler. Jobben består i å koble seg på politiske prosesser bak lukkede dører, å studere grundig politiske og regulatoriske dokumenter, å mobilisere til respons når det foreslås endringer som vil sette arbeidet tilbake, og å legge press på aktører som kan bidra til å løse problemet:

– Gjennom hele økosystemet som utgjør evidensbasert medisin, har ingen tatt eierskap til dette problemet. Alle aktørene i dette økosystemet har ting de er nødt til å gjøre, og med «alle» mener jeg leger, forskere, pasientgrupper, tidsriftredaktører, tidsskriftutgivere, forskningsfinansiører, regulatoriske myndigheter, etikkomiteer, legemiddelselskaper – hele fjøla, sier Goldacre til Dagens Medisin.