20 organisasjoner bak opprop mot publiseringsskjevhet
Appellerer til Stortinget om at alle kliniske studier skal registreres og publiseres.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Under seminaret «Få forskningen frem» i regi av ExtraStiftelsen tirsdag, signerte 20 organisasjoner oppropet til den internasjonale kampanjen AllTrials.
Oppropet er en appell om at alle kliniske studier skal registreres, og resultater fra alle slike studier skal offentliggjøres. Neste uke overleveres oppropet til kirke- utdannings og forskningskomiteen på Stortinget.
Etterlyser kartlegging
Ifølge Jan-Ole Hesselberg, ledende fagsjef i ExtraStiftelsen, bør politikerne i første omgang følge opp oppropet ved å finne ut i hvor stor grad publiseringsskjevhet finner sted i Norge.
– Det første åpenbare skrittet er å få oversikt over hvor stort problemet er innen norsk helseforskning. Jeg skulle ønske at myndighetene i det minste kunne sette ned et utvalg som kan se grundig på dette, så vi får denne oversikten. Mye tyder på at det ikke er bedre i Norge enn andre steder, sier Hesselberg til Dagens Medisin.
Han viser til en doktorgradsavhandling innlevert av Ola Peder Hole ved Universitetet i Oslo tidligere i år. Avhandlingen har gått gjennom forskningsprosjekter i perioden 1988 til 2004, som innebar medikamentutprøving og der det ble søkt om godkjenning fra de regionale forskningsetiske komiteene (REK). I sammendraget heter det blant annet at under 50 prosent resulterte i publiserte vitenskapelige artikler.
Registreres allerede
I neste omgang mener Hesselberg det bør innføres enkle systemer som tilgjengeliggjør data myndighetene allerede har krav om å registrere. Han mener kravet om å levere sluttrapport etter at kliniske studier er avsluttet, bør håndheves strengere, og peker på at informasjon om metode, design, antall forsøkspersoner og så videre, i dag er lite tilgjengelig.
– Når det søkes til REK om å gjennomføre kliniske studier, registreres allerede mye av denne informasjonen. Det politiske svaret er ofte at man ikke ønsker mer byråkrati, men dette er byråkrati som allerede eksisterer. Det er bare ikke organisert på en slik måte at man kan hente ut informasjonen. Vi trenger systemer som gjør det enkelt å hente ut disse dataene, og som kan kobles på internasjonale databaser, sier Hesselberg:
– Det er helt innlysende at vi kommer til å ende opp der. Spørsmålet er bare hvor lenge vi skal drøye med det.