Hensynet til pasienten er ivaretatt av lisensordningen

Innlegg: Henriette Kaasa Ringheim, M.Sc. og president i Psykologiforbundet
Jan Ketil Arnulf, cand.psychol/Ph.D. førsteamanuensis og styremedlem i Psykologiforbundet

VI VISER til Tor Levin Hofgaards blogg i Dagens Medisin 7. oktober om psykologistudenter fra utlandet.

Ifølge rundskriv til Helsepersonelloven skal loven, og fortolkning av loven, bidra til sikkerhet for pasienter, til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og danne grunnlaget for befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

Psykologiforbundet støtter helt og holdent behovet for dette premisset i helsepersonelloven. Vi er enig med president Hofgaard om at det må være strenge krav til autorisasjon av helsepersonell, men vi er uenig i betraktningen fra Norsk Psykologforening (NPF) om at premisset for autorisasjon skal være ulikt avhengig av hvilket land utdanningen gjennomføres i.

DANMARK. Grunnet gjensidig godkjenning av skandinavisk utdanning får nordmenn som er utdannet ved psykologistudiene i Sverige og Danmark, lisens og autorisasjon på generelt grunnlag. Hofgaard er dessverre litt feilinformert om det danske studiet, som er en bachelor/master-modell uten vesentlig integrert praksis. Dette studiet ligner mer på det ungarske systemet enn det norske. I likhet med Ungarn får danske studenter «psykolog»-tittel etter endt studium, uavhengig om de velger å gjennomføre praksis eller ei.

Etter studiet i Danmark kreves det to års praksis med lisens for å bli autorisert psykolog, ett år mer enn det norske, men få nordmenn tar sin praksis i Danmark. Våre tall indikerer at minst ti prosent av alle norske psykologer har fått autorisasjon etter endt mastergrad pluss lisens. Litt i underkant av 600 psykologer som har tatt sin utdanning i Danmark, jobber i dag i Norge. Psykologiforbundet er sikker på at disse i snitt er like kompetente helsearbeidere som de norskutdannede. Det foreligger ingen data på at noe annet skulle være tilfelle.

Totalt har litt over 1100 psykologer i Norge utdanning fra utlandet, ifølge EUs rapport. Tallet er økende, og de fleste kommer fra land som har en mastermodell hvor praksis gjennomføres etter endt studium.

JEVNGODHET. Hofgaard skriver at Helsedirektoratet er suveren i sin vurdering av utenlandske utdanningers jevngodhet. Selvsagt må pasientsikkerhet og kompetansekrav være førende. Dette perspektivet utelukker dog ikke at det kan foreligge saksbehandling som ikke er optimal. Vi og andre har søkt om innsyn i sakspapirene fordi vi setter spørsmålstegn ved om jevngodhetsvurderingen er oppdatert og individuell.

Ifølge Helsedirektoratet hviler vurderingen om jevngodhet på en enkeltvurdering av en persons utdanning fra 2014. Med andre ord: Hofgaards argument om at direktoratet sitter med ny informasjon om utdanningen som viser at det er vesentlig avvik fra den norske, stemmer ikke med informasjon fra Helsedirektoratet.

INKLUDERT. Det er vel heller ikke så rart at studentene «er forledet til å tro» at studiet vil gi muligheter for lisens og autorisasjon, all den tid søkere har fått nettopp dette siden 2003.

I tillegg har NPF valgt å inkludere studentene fra Ungarn i sin organisasjon i april etter at de kom med noen uheldige betraktninger i mediene. De var til og med på besøk der nede for å snakke med studentene. På nettstedet til NPF står det «Kun psykologistudenter i profesjonsstudiet og utenlandsstudenter i studium som leder fram til autorisasjon i Norge, kan bli studentmedlemmer i Psykologforeningen».

Dette må da være et klart signal om at til og med NPF betraktet disse studentene som jevngode så sent som i april.

FORTVILELSE. I skrivende stund sitter det psykologer med utdanning fra blant andre Ungarn som jobber på lisens rundt om i Norges land. De har nå fått beskjed om at de ikke får autorisasjon etter endt lisensperiode. Dette er ikke bare «dypt beklagelig», det er en beslutning som setter stopper for yrkesutøvelse og fremtidsdrømmer med et pennestrøk.

Vi i Psykologiforbundet har fått flere henvendelser fra fortvilte ledere i psykisk helsevern som nå står i fare for å miste kompetente ansatte som gjør en utmerket jobb. Vi står med andre ord ikke alene i å sette spørsmålstegn ved Helsedirektoratets nye fortolkning av regelverket.

Det som undrer oss, er at de kliniske psykologenes fagforening ikke ser ut til å høre deres egne folks fortvilelse. Vi har flere vitnesbyrd fra psykologspesialisert som sier at psykologer fra Ungarn er både faglige og personlige kompetente og en viktig ressurs for å gi folk ute i distriktet viktig psykisk helsehjelp. Vi har ingen som har meldt om noe annet.

OVERGANGSORDNING. Norge må sørge for en god overgangsordning for å sikre at de som kommer fra studiesteder i utlandet, har mulighet til å ta fag som mangler. At de skal henvises til en teoretisk mulighet om å søke innpass på det norske profesjonsstudiet, er sløsing med ressurser og tid både på individ- og samfunnsnivå.

Psykologiforbundet mener at myndighetene bør benytte seg av mulighetene som en god lisensordning gir. Dette er langt bedre for pasientsikkerheten enn å sende disse psykologene tilbake til Europa for å gjennomføre sin praksis der, i et fremmed helsevesen med andre verdier enn det norske. Dette er også en stor ansvarsfraskrivelse fra norske myndigheter.

Bent Høie, ta tak i roret før skipet synker!

Ingen oppgitte interessekonflikter