Legger ikke opp til høyere pasientvekst
En vekst på nær 1,9 milliarder til sykehusene skal bidra til reduserte ventetider, men legger ikke til rette for en større økning i pasientbehandlingen enn for siste to år.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Regjeringen vil redusere ventetid på sykehusene, og budsjettet vil legge til rette for en økning i all pasientbehandling omtrent på om lag 2,1 prosent.
Det fremgår av forslaget til statsbudsjett 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Veksten i pasientbehandling er på nivå som i fjorårets foreslåtte budsjett, men lavere enn det som ble foreslått for statsbudsjettet for 2015.
I forslag til statsbudsjettet for inneværende år, ble det lagt til rette for økning i all pasientbehandling på 2,5 prosent, mens 2015-budsjettet ga en vekst på 2,15 prosent.
Fortsatt aktivitetsvekst
For 2017-budsjettet foreslås en styrking av sykehusene med 1,888 milliarder kroner til, som ifølge regjeringen skal bidra til å redusere ventetiden. Og veksten på nær 1,9 milliarder kroner legger altså til rette for en økning i all pasientbehandling på om lag 2,1 prosent.
– Dette er en fortsatt høy budsjettert aktivitetsvekst, uttaler helseminister Bent Høie i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Han viser til at regjeringens budsjettforslag «bidrar til å ruste sykehusene for fremtiden og til å redusere unødvendig venting for pasientene» og at dette er nødvendig for å skape pasientens helsetjeneste.
– Regjeringen har lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i våre fire budsjetter, sammenlignet med hva de rødgrønne fikk vedtatt gjennom sine åtte. Dette har ført til redusert ventetid på 11 dager og 56.000 færre i helsekø, sier Høie i pressemeldingen.
Les her om hva Torgeir Micaelsen (Ap) mener mener er "uhemmet skryt" fra Høie.
Les mer om "interne ventelister".
Usikre anslag for Fritt behandlingsvalg
I fjor ble ordningen med fritt behandlingsvalg innført. Reformen skulle bidra til å redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.
Psykisk helsevern og rusbehandling var de første områdene som ble omfattet av ordningen samt enkelte tjenester innen somatikken.
Utgiftene er anslått til 200 millioner kroner i 2017. Det er knyttet usikkerhet til anslaget, ifølge HOD.