Sykehuset betalte konsulentfirma for å lage nye vaktplaner for legene

BODØ: Avdelingsoverlege Hanne Bjørnstad og seksjonsoverlege Hanne Winge Kvarenes ved Nordlandssykehuset i Bodø mener sykehuset har leid inn et eksternt konsulentfirma for blant annet å innføre individuelle arbeidsplaner i Medisinsk klinikk.

«Aktivitetsstyrt ressursplanlegging»
– Våren 2016 ble revisjons- og rådgivingsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) engasjert for å løse spesifikke administrative oppgaver i klinikken, deriblant langtidsplanlegging og å gjennomgå legenes arbeidstid. Det var først og fremst LIS-legenes arbeidsplaner de var interessert i, fordi klinikken hadde mange LIS-vakter som ikke var fylt.   

I mail-korrespondanse het det seg at målet var innføring av «aktivitetsstyrt ressursplanlegging», et nyord som legene forteller at de ikke reagerte stort på:

 – Styring av personalet etter aktivitet og sesong har vi drevet med alltid. Det hele kom veldig overraskende. Vi hadde ikke fått noe forvarsel før det stod tre ansatte fra PwC i døra, forteller Winge Kvarenes.
Nordlandssykehusets direktør, Paul Martin Strand, svarer følgende:
– Vi kjenner oss ikke igjen i alle sider av beskrivelsen til disse to ansatte. Dette kan bety at vi ikke har nådd godt nok fram med informasjon om hva, hvorfor og hvordan i det interne arbeidet i klinikken. 

Se hele svaret fra Paul Martin Strand i egen sak

 – Tatt på senga
– Vi fikk etterhvert høre at en av de ansatte i PwC var blitt ansatt som assisterende klinikksjef i medisinsk klinikk. Oppdraget kom angivelig fra administrerende direktør, og vår klinikkoverlege ble tilsynelatende tilsidesatt i viktige administrative spørsmål, sier hun.

Dagens Medisin har snakket med nevnte klinikkoverlege, som er kjent med at dette fortelles, og som bekrefter det legene forteller. Vedkommende ønsker ikke å kommentere saken utover det som kommer frem i denne saken.

 – Hadde åpent sinn
Ifølge Winge Kvarenes og Bjørnstad gikk de tillitsvalgte inn i prosessen med åpent sinn og samarbeidet med PwC.

 – Vi tenkte det av og til kan være nyttig å bli sett på med nye øyne, men de tillitsvalgte har i ettertid gitt uttrykk for at de ble tatt litt på senga.  

– Arbeidsplanene og avtale UTA-tid (avtale om utvidet tjeneste) ble sagt opp og PwC skulle lage nye arbeidsplaner helt fra grunnen av. De satte i gang, men oppdaget raskt at dette ble vanskelig - nettopp fordi de ikke hadde førstehåndskjennskap til klinikken, arbeidsoppgavene og folkene, forteller legene.
– Måtte ha hjelp
– De måtte ganske raskt få omfattende hjelp fra våre folk for å det til. Et stort antall legetimer gikk med. Det ble drøftet å innføre en såkalt «libero-stilling», som innebar at den sist ansatte LIS skulle ta forefallende uforutsette vakter med en viss varslingstid. PwC kom med et forslag som viste seg å være helt umulig å drifte, fordi LIS-dekningen på post ble altfor dårlig på de fleste postene: Vaktarbeidet tok beslag på for stor tid av arbeidstiden deres.  Noen sårbare seksjoner ble rammet urimelig hardt.
– Uforenlig vaktplan
– Vaktplanen var uakseptabel, også fordi den var uforenlig med våre forpliktelser som utdanningsinstitusjon i indremedisin, sier Winge Kvarenes.
– Tiden gikk, og tidlig i september stod vi fortsatt uten fungerende tjenesteplan som skulle gjelde for LIS-legene fra slutten av måneden. Målsettingen om langsiktig planlegging var med andre ord langt utenfor rekkevidde. Dette ble uholdbart for alle parter, derfor måtte klinikkoverlegen få laget et nytt forslag for LIS-rotasjonen, sier hun.
– Da ble det laget en ny vanlig rullerende 19-delt tjenesteplan, i samarbeid med LIS-legene. Disse hadde allerede akseptert en kortere varslingstid, og dermed er det denne planen som ble gjeldende, sier Winge Kvarenes.

Ylf: –Total styring

Christer Mjåset, leder i Yngre legers forening, framholder at dette handler om en total styring av ressursene. 

 – Aktivitetsstyrt ressursplanlegging er det samme som individuelle arbeidsplaner, fastslår Mjåset.
«Ironisk»
Bjørnstad og Winge Kvarenes understreker at det er selve prosessen de vil kritisere, og ikke enkeltpersoner:

 – PwC fotfulgte enkeltklinikere og kartla driften, og det opplevde mange som problematisk. Imidlertid kom det også noe godt ut av dette, fordi de pekte på endel driftsmessige løsninger og fikk gjennomslag for disse. Det ironiske er bare at klinikerne har påpekt mange av de samme tiltakene over flere år uten å bli hørt. 

– Bruk av eksterne konsulenter kan kanskje være nyttig i noen tilfeller, men her ble det en kompliserende tilleggsfaktor man måtte forholde seg til. Ting blir enda mer forsinket, og saker må gå gjennom fire mennesker i stedet for to, forteller legene.

 – Ansvarslinjene ble utydelige. Vi har hatt et godt arbeidsmiljø ved vår avdeling i alle år, men denne prosessen har etterlatt seg frustrasjon og usikkerhet blant legene ved avdelingen, sier Bjørnstad

– Ikke arbeidsplanene som er problemet
– Arbeidsgiver sier de ønsker mulighet for langtidsplanlegging. Men det er ingenting som gir så stor forutsigbarhet som en kollektivt rullerende arbeidsplan, så det er ikke tjenesteplanene som er problemet. Det er andre ting som gjør at forutsigbarheten og planleggingen har vært vanskelig i klinikken, blant annet manglende ansettelser, mange fødsels- og pappapermisjoner og sent innkommende tilsagn om plass på obligatoriske kurs. Det er altså ikke våre arbeidsplaner som er problemet sier Winge Kvarenes. 

– Uryddig
 – Med rullerende tjenesteplaner kan man i prinsippet planlegge for flere år framover i tid hvis man har en stabil og tilstrekkelig stor arbeidsstokk. Vi lager hjelpeturnuser i ferier og har løst ting i minnelighet gjennom samarbeid og med jevn belastning av kollegiet. Nå kom det en ekstern instans som skulle hjelpe oss, men resultatet ble en uryddig og forsinket prosess som allikevel krevde mye ressurser fra våre egne folk. 

 
«Graverende»
– Jeg har jobbet i sykehusvesenet i 30 år. Jeg var med på 96-opprøret, og husker godt hvordan det var. Denne prosessen i medisinsk klinikk og den pågående konflikten med Spekter bekymrer meg. I hele min sykehuskarriere har jeg aldri vært med på et mer graverende og inngående grep i våre rettigheter til arbeidsmiljø og arbeidsavtaler.  Dette kommer til å undergrave våre arbeidsforhold som sykehusansatte, og kanskje også som statsansatte, sier Bjørnstad.
– Om legene står for fall, så vil andre yrkesgrupper komme etter, advarer hun.

Dagens Medisin setter pris på de gode debattene som føres i våre kommentarfelt.

Vi minner om at vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som vi finner upassende.