Vi stoler ikke på dere

Innlegg: Trude Basso, lege i spesialisering (LIS) i ortopedisk kirurgi, St. Olavs Hospital

FØRST VIL JEG deg takke for et ryddig svar på min kronikk i Dagens Medisin, Nils Kvernmo. Din påstand om at kronikken bygger på direkte faktafeil, medfører ikke riktighet. Jeg skriver at «dere har påberopt dere retten til å bestemme enda mer over arbeidstiden vår, og dermed også fritiden vår. Dere vil vekk med kollektive avtaler og inn med avtaler som er fremforhandlet med hver enkelt lege».

Du vet godt at dere sykehusdirektørene og andre på arbeidsgiversiden ensidig har endret på en flere tiårig lang praksis. Dere ruller ut individuelle kalenderplaner, og mens vi streiker, planlegger dere pilotprosjekter i Helse Sør-Øst ved både Bærum- og Lillehammer sykehus. Det at dere ikke vil gi fra dere muligheten til å innføre individuelle planer mot vår vilje, betyr vel i praksis at dere har påberopt dere denne retten? Eller hva er det jeg og 1,1 million fagorganiserte ikke forstår?

SMUTTHULLET. Hele denne ulykksalige arbeidskonflikten bunner i en uklar formulering som ble nedfelt i tariffavtalen 2003. Da avtalen ble underskrevet, var det en selvfølge at sykehusleger med vaktarbeid fulgte en turnus der arbeidsbyrden rullerte mellom alle leger i samme vaktlag og over like mange uker som det var leger. Dette ble ansett som så selvfølgelig at ingen tenkte på å spesifisere dette i avtalen. Og ingen av partene tenkte over dette ved gjentatte tarifforhandlinger opp igjennom disse 13 årene.

Men så oppdaget du og dine dette smutthullet i tariffavtalen som kunne utnyttes for å gjøre driften mer kostnadseffektiv. Da fikk det så være at denne nye tolkningen, og praktiseringen av tariffavtalen, raserer den norske arbeidsmodellen som tradisjonelt er ansett som Norges kanskje fremste konkurransefortrinn – og som bidrar sterkt til at vi er et robust folk. I min verden vil jeg si at det dere har gjort, er uredelig. Det bryter med all skikk og bruk.

Vekk var retten vår til å forhandle frem kollektive arbeidstidsavtaler. Og vekk var egentlig den reelle muligheten tillitsvalgte har til å kontrollere at arbeidstidsavtalene holder seg innenfor de særdeles liberale rammene i tariffavtalen, med alle sine unntak fra arbeidsmiljøloven. For hvem kan kontrollere nesten grenseløse arbeidstidsplaner for 16000 sykehusleger som kan endres med fire ukers varsel? Lang nese til oss.

ANSVAR – OG TILLIT. Nils Kvernmo, du valgte ikke å kommentere på at jeg ikke stoler på at du som arbeidsgiver vil ta på deg ansvaret hvis jeg skulle gjøre en feil fordi jeg var sliten. I helsepersonelloven står det nemlig at jeg som autorisert helsepersonell er ansvarlig for å yte forsvarlig helsehjelp. Jeg kan også miste autorisasjonen hvis jeg handler i strid med dette. Hvordan tenker du vi skal dele dette ansvaret sånn praktisk, hvis det skulle bli en realitet?

Du skriver at jeg og andre leger ved St. Olavs Hospital kan diskutere fordelingen av arbeidstiden på dager og uker med deg. Du ser ikke behovet for sentrale kollektive rammeavtaler, og mener dette fint kan gjøres på det enkelte sykehus uten å endre den eksisterende sentrale tariffavtalen.

EN DOLKET RYGGRAD. Ledelsen ved norske sykehus har lenge vært beskyttet bak et tykt teppe av streng indre justis for lojalitet til eget sykehus. Ingen roper ut om kritikkverdige forhold i frykt for å skremme pasientene og for represalier. Bare spør hvilken som helst journalist om hvor lett det er å få sykehusleger i tale.

Du skriver at legene er ryggraden i driften på St. Olavs Hospital. Ryggraden er dolket og nå har vi fått nok. Nils Kvernmo, nå skal du få høre årsaken til at vi ikke stoler på at St. Olavs Hospital er en egnet arbeidsgiver for lokale avtaler med hver enkelt lege. Jeg presiserer at alle de 19 legene som har bidratt med egne erfaringer og førstehåndsinformasjon, har lest og samtykket til at dette svaret publiseres.

MIDLERTIDIGE STILLINGER. En LIS er en lege under spesialisering for å bli spesialist. Med noen unntak er det LIS som jobber tilstedevaktene på opptil 19 timer. Det er først og fremst vi som er bekymret for at arbeidsbelastningen ikke blir til å leve med, og at den kan gå ut over pasientsikkerheten. Siden alle som skal bli godkjente spesialister, må jobbe i halvannet år ved ett av de største sykehusene, vil det alltid være nødvendig med noen få midlertidige stillinger på alle avdelingene ved St. Olavs Hospital.

Men; ved gynekologisk avdeling og ved kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital har ingen LIS i vakt en fast ansettelse. Ved de indremedisinske klinikker og ved kirurgisk klinikk har 70 prosent av LIS en tidsbegrenset stilling. Tilsvarende tall for ortopedisk avdeling er 56 prosent og ved øre-nese-hals 50 prosent. Ved kreftavdelingen vikarierer de fleste for andre vikarer med kontrakter ned mot 2,5 måneder. En lege med kontrakt på 2,5 måneder ble sågar pålagt tre måneders oppsigelsestid, og det er vanlig at nye kontrakter legges i posthylla i god tid etter at forrige kontrakt har gått ut. En lege forteller at tre måneder er den lengste kontrakten vedkommende har hatt etter to år ved St. Olavs, og på kirurgen har de i perioder hatt en «libero-stiling» der vinneren av denne tar av de ledige vaktene uten at disse er fordelt i noen som helst turnus.

Nils Kvernmo, tror du at en lege i en slik stilling stiller noen som helst krav til ledelsen rundt forhandlingsbordet? Det er viktig å få frem at problemet med midlertidige stillinger i aller høyeste grad er løsbart. Bare se på røntgen- og anestesiavdelingen!

ROVDRIFT. Mye av driften ved St. Olavs har i flere tiår vært basert på høyt kvalifisert gratisarbeid. På bakgrunn av privat registrering anslår en høyt respektert eldre kollega at han har jobbet fem–seks årsverk gratis for sykehuset. Hans eksempel er ikke enestående. For mange blir det en livsstil å være sykehuslege: Man strekker seg langt for pasientene - og for arbeidsgiver. Man opererer til operasjonen er ferdig, fullfører papir- og postarbeid og drar hjem når jobben er gjort.

Til og med under AFP blir man satt til å gjøre arbeidsoppgaver som krever langt mer enn hva som er mulig å gjennomføre innenfor avtalte rammer. Det beskrives at det til tider er rovdrift på ansatte i et system der få fører overtid.

INN PÅ TEPPET. Dessverre finnes det i dag ledere ved St. Olavs som kaller ansatte inn på teppet for å ha ført overtid.

Etter en travel periode førte en lege syv timer overtid. Legen fikk da beskjed om ikke å føre overtid for så få timer. I samme avdeling ble tre andre leger kontaktet av sjefen etter å ha ført 30 til 50 timer overtid. Sjefen ga da beskjed om at dette ikke var akseptabelt under gjeldende praksis. Så dermed kan man ikke føre «få timer», og ikke kan man føre mange. På en annen avdeling blir det nesten komisk når en tillitsvalgt ble nektet å føre overtid.

GRAVIDE OG FRYKTKULTUR. Når det gjelder gravide, har vi flere eksempler på at gravide leger ved St. Olavs Hospital ikke har fått forlenget sin kontrakt på grunn av svangerskap og fødsel.

Nils Kvernmo, jeg regner med at du kjenner til rettsaken som St. Olavs tapte? Et flott eksempel på en vanvittig praksis er legen som ikke fikk forlenget vikariatet sitt, men som ble oppringt og tilbudt ny stiling på dagen da mammapermisjonen utløp. Og før jeg var ferdig med å skrive dette innlegget fikk jeg vite om et annet tilsvarende eksempel, men da fra en annen klinikk.

Og så har vi fryktkulturen. Når en håndplukket leder ringer yngre kolleger privat for å true frem opplysninger om eventuelle kritiske røster innad i kollegiet, da er det ikke mye tillit igjen til systemet.

PASIENTSIKKERHET. Du sier hele tiden at pasientsikkerheten aldri går på akkord med økonomien ved St. Olavs. Hvorfor er da sengepostene våre fylt til randen, når du vet at dette reduserer pasientsikkerheten? Og hvorfor har du ikke gjort noe med 18,5-timersvaktene på kirurgen etter at hviletidsmålinger viste at vaktene er ulovlige ettersom 16-timersgrensen for aktivt arbeid ofte sprenges? Du fikk dette skriftlig før forrige budsjettforhandling.

Ingenting har skjedd. Tilsvarende ble det avdekket at hviletidsbestemmelsene ble brutt alt for ofte ved de indremedisinske klinikker. Her har klinikksjefene nå opprettet nye stillinger for å få inn en ekstra nattevakt – innenfor eksisterende økonomiske rammer. All ære!

SVELG EN KAMEL! For ordens skyld tar jeg med at St. Olavs Hospital egentlig har et godt rykte i Legeforeningen hva gjelder behandling av ansatte, så da kan man jo selv tenke seg hvordan situasjonen kan være andre steder. Så, Nils Kvernmo: Som du forstår så kan vi ikke akseptere at vi er fratatt retten til et kollektivt vern mot uforsvarlige arbeidsforhold. Du kan si nesten hva du vil, men årevis med dårlig personalpolitikk har gjort at vi har mistet tilliten til at sykehusledelsen vil vårt beste.

Jeg snakker for nesten 16000 sykehusleger med 1,1 million fagorganiserte i ryggen. Nå synes jeg i anstendighetens navn at du, Paul Martin Strand, Olav Klausen og dere andre som sitter rundt Anne-Kari Bratten i Spekter, skal gjøre det eneste riktige: Å svelge en stor kamel og la oss legene, sykepleierne og alle andre som hver dag stiller på jobb i norske sykehus, få bevare et snev av beskyttelse og medbestemmelse i en usunn helseorganisasjon.

Ingen oppgitte interessekonflikter