Forstår ikke legenes bekymring

– Jeg synes Legeforeningen har tilranet seg en ny definisjon på begrepet «kollektivt» og «individuelt». Arbeidsplanene for leger vil være oppsatt etter de samme bestemmelsene for det kollektive vernet som de alltid har gjort, uansett om man velger den ene eller andre planleggingsmetodikken. 
Dette fastslår administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter,  Anne-Kari Bratten, overfor Dagens Medisin fredag, på legestreikens tredje dag.

– Uheldig av Legeforeningen
– Det er ikke noe individuelt i disse nye måtene å planlegge arbeidstiden på, enn det som arbeidsgiver faktisk har et ansvar for: Man skal individuelt tilpasse for gravide, for de som er på kurs, og for dem som ikke kan ha vakt på grunn av svak helse for de som har nådd en viss alder. Det kollektive vernet er det samme, sier Bratten.

– Det står i loven at de skal samarbeide om oppsett av arbeidsplaner, sier hun, og viser til tariffavtalens bestemmelser om å utøve medbestemmelse.

– Så, jeg synes det er veldig uheldig at Legeforeningen fremstiller dette som at vi tar fra dem medbestemmelse og planlegging. Det er like mye medbestemmelse som det alltid har vært, uansett hvilken planleggingsmetodikk sykehusene bruker. Det er samme medvirkning og medbestemmelse for legene som for alle andre grupper i sykehusene.

– De tillitsvalgte følger med
– De tillitsvalgte legene sier det vil være uoverkommelig å følge med på om arbeidsgiver overholder reglene?
– For det første har sykehusene veldig avanserte elektroniske planleggingssystemer, som gir varsel dersom man går over grenser. For det andre har arbeidsgiver ansvar for å påse dette først. Og jeg har veldig tro på at de tillitsvalgte i Legeforeningen klarer å følge med på dette. Akkurat som tillitsvalgte i alle andre fagforeninger klarer.

– Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige om arbeidsplanen – kan arbeidsgiver da pålegge arbeidstaker å følge denne?
– Ingen leger som går vakt trenger å jobbe mer enn 38 timer per uke i gjennomsnitt. Det står i tariffavtalen, sier Bratten.
Penger å spare?
– Ifølge Bergens Tidende, så kan Haukeland sykehus spare 150 millioner på at uforutsette vakter ikke fordeles blant legene i rullerende vakt?
– Det regnestykket kjenner jeg ikke. Men hovedbegrunnelsen for at sykehusene nå er opptatt av å finne måter å planlegge arbeidstiden på, er jo ikke først og fremst å planlegge økonomi, men det er for å sikre at vi vet hvilken lege som er på jobb når de pasientene som trenger akkurat den legen, er der.

 – Når ordningen med kontaktlege nå innføres i september, er det en fordel for pasientene at sykehuset kan ha sikkerhet for at legen er på jobb, og ikke på kurs den dagen.

 – Uforutsette vakter er dyre
– Men, det er også slik at disse uforutsette vaktene er veldig dyre; En overlege får cirka i underkant av 20.000 kroner for en slik uforutsett vakt. Det er overtid, og overtid skal vi søke å unngå. Og Legeforeningen selv hevder jo at det er et mål å unngå for høy arbeidsbelastning og lange vakter. Arbeidsgiver kan, ved å bruke en annen planleggingsmetodikk enn de rullerende planene, få ned vaktbelastningen - og ikke minst omfanget av - de uforutsette vaktene. Hovedpoenget er ikke å få ned kostnadene, hovedpoenget er å få ned lange vakter og uker, og ikke minst skape forutsigbarhet for hvilke leger som er på jobb når, sier Bratten.

 – Du avviser at arbeidsgiver har et økonomisk motiv?
–  Hovedmotivet er å skape forutsigbarhet, og kunne oppfylle de politiske målene om seks måneders planleggingshorisont for bemanning og tildeling av timer på poliklinikk. I dag utbetales det veldig mye penger til uforutsette vakter, som egentlig er planlagt overtid, og hvis man i tillegg kan spare på overtidsbudsjettet ved å ansette flere leger, så oppfatter jeg dette som en god idè. Jeg synes ikke det er spesielt umoralsk at sykehusene prøver å spare penger, for på denne måten å kunne ansette flere leger.  

 «Søkt og spekulativt»
– Forstår du legenes bekymring?

 – Overhodet ikke. Her prøver arbeidsgiver i de tilfellene hvor de ønsker å gå vekk fra rullerende arbeidsplaner, faktisk å fordele belastningen på flere, og få ned 60-timersukene. Hvis man planlegger med at legen for eksempel ikke har hele friuker i tjenesteplanene sin, så unngår man disse 60-timersukene. Så det er en bekymring jeg ikke forstår. Men jeg forstår bekymringen veldig godt hvis legene der ute faktisk tror at arbeidsgiver kan sette opp 38 uker med 60 timers arbeidsuker etter hverandre.

 – Det er søkt og spekulativt, og det egner seg kun til å skape bekymring hos pasienter, pårørende og ansatte. Det vil ikke være forsvarlig å sette opp 38 uker med 60 timer etter hverandre. Ingen arbeidsgiver vil gjøre det. Målet til arbeidsgiver er å få ned disse lange ukene.
 – Og så er det jo slik at jeg håper at vi kan få Legeforeningen med på en prosess hvor norske leger i sykehus skal komme inn under Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det må være et mål, sier hun.

Garanterer
– Du sier at i praksis så vil dette eksempelet som blir brukt, om 38 uker med 60-timers uker etter hverandre, ikke kunne skje?
– Jeg kan garantere at det ikke kommer til å skje. Dette vet Legeforeningen veldig godt. Det er bare egnet til å skape bekymring. Og det er et forhandlings-taktisk utspill som jeg synes er svært uheldig.

 – Er det andre arbeidstakere i Norge har slike ordninger som den dere ønsker?
– Vi mener tariffavtalen åpner for at man kan planlegge ulike måter. Ordningen med kalenderplan, som jo Legeforeningen har hevdet at de ikke ønsker, er en veldig vanlig måte å planlegge på for sykepleiere, hjelpepleiere og portører som går tredelt turnus. De hadde tidligere ordninger med rullerende arbeidsplaner. Det er ingen som skriker etter å få dem tilbake.

– Sykepleierforbundet for eksempel, er jo veldig opptatt av at det ikke skal settes opp turnuser med hull i. Legeforeningen ønsker jo turnuser med hull: Man vet at legen er borte på fredag om fire uker, likevel står han på den vakten. Så kalenderplaner er en ordning som er veldig vanlig i resten av sykehuset.

– Konstruktivt
– Hvordan beskriver du klimaet som har vært mellom partene de siste ukene?
– Mellom partene er det et konstruktivt klima, jeg har god dialog med forhandlingsleder Rune Frøyland, og med Legeforeningens president Marit Hermansen. Vi gjør alt vi kan for å finne en løsning. I forhandlinger setter vi det vi snakker om i avisen til side, og så gyver vi løs for å finne løsninger. Jeg vil beskrive det som konstruktivt.

– Det er streik, er dèt konstruktivt?
– Partene har ingen kontakt nå ettersom det jo er forhandlinger. På aktørnivå er dette helt konstruktivt og greit. I den norske modellen oppfører vi oss sivilisert når vi møtes, streik eller ikke. Streiken skal gå over, og partene skal møtes i mange år fremover.