Høy temperatur før megling

Mandag og tirsdag neste uke møtes Spekter og Legeforeningen til megling, etter at forhandlingene brøt sammen i vår. Uenigheten dreier seg om organisering av legenes vaktplaner.

Bakgrunnen er at Spekter vil avvikle ordningen med rullerende turnus for legene, og heller gå over til en kalenderturnus som kan justeres etter sesongbehov. Legeforeningens president Marit Hermansen mener dette vil føre til uforsvarlige arbeidstidsordninger som rammer pasientsikkerheten.

Spekter-sjef Anne-Kari Bratten mener derimot at kjernen i konflikten er at legene er redde for å miste lukrative 20.000-kronersvakter.

Les også: – Ikke ulovlig, tariffstridig eller umoralsk

«Søppelfylling»
Debattklimaet mellom partene har hardnet til. Ifølge Dagens Næringsliv har blant annet en tillitsvalgt i Legeforeningen favorittmarkert en twittermelding der Spekter-leder Anne-Kari Bratten omtales som «søppelfylling».

Til Dagens Næringsliv har Bratten uttalt at oppførselen er «langt over grensen» og et uttrykk for en umoden fagforeningskultur.

Legeforeningen sier legenes opptreden må sees i lys av frustrasjon og en aggressiv oppførsel fra Spekter i mediene.

– Mange leger føler seg fortvilet og frustrerte fordi Bratten ikke synes å ville diskutere hva dette handler om; som er forsvarlighet og pasientsikkerhet i en stadig økonomisk trangere sykehushverdag, sier Christer Mjåseth, leder av Yngre legers forening (Ylf).

– Slitne leger er farlige
Organisasjonen har publisert to informasjonsvideoer på YouTube, der Kristin Kornelia Utne, lege og tillitsvalgt i Ylf, forklarer hvorfor de mener det er uforsvarlig å innføre individuelle arbeidsplaner.

«Slitne leger er farlige leger», understrekes det i videoene, som er delt over 1000 ganger på Facebook og Twitter. Dette er rekord, ifølge Ylf.

– Denne saken kan være vanskelig å forstå, men tariffoppgjøret er avgjørende for kvaliteten på sykehusene i Norge fremover, sier Mjåset om bakgrunnen for videoene som nå spres på sosiale medier.

– Blir tøff megling
– Spekter-sjefen mener dere er redde for å miste vakter som lønnes med inntil 20.000 kroner. Synes du det er rimelig inntjening?

– Jeg har aldri fått så mye for en vakt. Vi har et fremforhandlet system basert på de videste arbeidstidsrammene i norsk arbeidsliv. Spekter avslo under forhandlingene vårt forslag om å se på de økonomiske elementene. Men vi kan ikke rasere en kollektiv ordning som skal beskytte våre arbeidstakere som jobber langt utover det arbeidsmiljøloven tillater, sier Mjåset.

– Vi kan ikke avtale slike unntak for våre medlemmer og samtidig gi arbeidsgiver mulighet til individuelt å forhandle arbeidstid. Det åpner opp for utilbørlig press på hver enkelt arbeidstaker, og det blir umulig for oss å etterkontrollere arbeidsplanene, sier Mjåset.

– Jeg tror det blir en tøff megling. Motparten har på egen hånd begynt å praktisere tariffavtalen annerledes. Det er svært alvorlig for partssamarbeidet på lang sikt.

Vil videreføre tariffavtalen
Gunnar Larsen, kommunikasjonsdirektør i Spekter, sier de håper på et godt forhandlingsklima.

– Vi oppfatter ikke sosiale medier, og særlig Twitter, som en egnet kanal mellom partene generelt, og i hvert fall ikke i krevende forhandlingsprosesser og inn mot en meglingsinnspurt. Vi har tro på å ta i bruk ordinære prosesser og kanaler som er vanlig blant partene i arbeidslivet. Vi håper nå på en konstruktiv mekling som gjør at vi unngår streik i sykehusene, som jo vil ramme en uskyldig tredjepart, nemlig pasientene, sier Larsen.

Han sier den høye temperaturen overrasker arbeidsgiverforeningen.

– Vi hadde hatt større forståelse for høy temperatur hvis det var vi i Spekter som hadde foreslått mange endringer. Men etter krevende forhandlinger og mekling i 2014 mente vi at tiden ikke var moden til å gå en ny runde med større endringer i dette hovedoppgjøret. Derfor har vår posisjon vært at tariffavtalen videreføres som i dag, sier Larsen.

Spekter: rom for endringer
Han mener dagens tariffavtale gir rom for å planlegge arbeidstiden på ulike måter.

– Det har skjedd mye i driften av norske sykehus siden helseforetaksreformen i 2002, blant annet økende krav fra befolkningen og myndighetene. For eksempel ba departementet i oppdragsdokumentet de regionale helseforetakene om å ha en planleggingshorisont for bemanning ved poliklinikkene på minimum seks måneder. Dette kan medføre behov for å planlegge legenes arbeidstid på andre måter enn ved rullerende planer. Der hvor det er forsøkt andre arbeidsplaner er det gjort i tett dialog med tillitsvalgte og verneombud, påpeker Larsen.