«Ingen» ønsker grense for betalingsvilje i helsevesenet

ARENDAL KINO: – I den kliniske praksisen skal ikke prioritering være et regnestykke, sier helseminister Bent Høie (H),

Ryggdekning
Torsdag deltok han sammen med KrF-politiker Olaug Bollestad, Aps Torgeir Micaelsen og Senterpartiets Kjersti Toppe, i helsedebatten under Arendalsuka.

 Prioriteringsmeldingen, som nylig ble lagt frem, høstet lovord fra både fagfolk og politikere på Arendal kino. 

Helsedirektør Bjørn Guldvog, savner imidlertid mer ryggdekning i meldingen: – For det verste helsearbeiderne kan oppleve er å måtte si nei til en pasient – og ikke få støtte etterpå. Det skjer i Norge i dag, sa han.

Men en grenseverdi for betalingsvilje, som man ikke har satt i Prioriteringsmeldingen, er heller ingen av politikerne for.

Diabetesforbundets Bjørnar Allgot, fastslo at prioriteringsdebatten er kommet ut av skapet.

– Vi kommer til å få gode prosesser nå, med større åpenhet rundt prioriteringer. Men – jeg er skeptisk til at man kan kjøpe seg opp til bedre helse, sa han, og viste til at 500.000 nordmenn har privat helseforsikring.
– En isbre
Men et «todelt helsevesen» er ikke Høie med på at vi vil se i større grad:

– Prioriteringsmeldingen er et virkemiddel for å unngå det. Norsk helsevesen er som en isbre: Når man legger ting på toppen av det som er prioritert, da kalver isbreen, og noe faller ut. Alternativet er at vi får et offentlig helsevesen der det er tilfeldig hvem som får hjelp.
Kjersti Toppe (Sp) mener todelingen er en realitet.

– Det er ikke første gang vi har prioriteringsmeldinger i Norge. Likevel vokser todelingen. Vi har ikke vært tydelige nok på hva det offentlige skal tilby. Helseministeren er ikke tydelig på dette. Jeg frykter at tingene går sin vante gang og at vi ikke får en reell diskusjon om hva som skal være innafor og utafor, sa Toppe.

Følg #helsedebatten