Mer syk etter vanskelig barndom

I overkant av 45 prosent av dem som rapporterte en svært god barndom, hadde to eller flere kroniske tilstander. Det samme gjaldt 77 prosent av dem med en svært vanskelig barndom.
Forskere: – Vi ble litt målløse
Dette viser en ny studie med norske data.

 – Vi ble litt målløse da vi så de slående, graderte sammenhengene mellom selvrapportert barndom og den lange listen med sykdommer og helseproblemer, sier medforfatter og NTNU-professor Linn Getz til Dagens Medisin.
 – Vi har hatt en klar fornemmelse av at en vanskelig barndom kan bidra til dårlig helse i voksen alder, og flere epidemiologiske studier de senere år har vist slike sammenhenger. Men mye av forskningen kommer fra USA der de sosiale forskjellene er store, og vi var nysgjerrige på hvordan dette ser ut i Norge, sier

Hun har lang klinisk erfaring og spesiell interesse for allmennmedisin.

Paradigmeskifte
Margrét Ólafía Tómasdóttir er førsteforfatter av studien, som ble lagt frem under den europeiske allmennlegekongressen WONCA Europe i København i sommer. Hun mener det mest vesentlige med forskningen deres er betydningen av samspillet mellom pasientens biografi og nåværende og tidligere helse.

– Det er viktig å se pasientene som hele mennesker, å sette informasjonen i en sammenheng og ikke betrakte det som individuelle sykdommer uten en kontekst. Vi må se på hvordan miljøet, og særlig hvordan vi opplever miljøet, kan ha viktig påvirkning på helsen. Dette betyr i realiteten et paradigmeskifte i hvordan helsevesenet tilnærmer seg pasientene, sier Tomasdottir til Dagens Medisin. 

Hun er Ph.D.-stipendiat ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU og Universitetet på Island.

Smerter og psykiske lidelser
Dataene er hentet fra HUNT3-studien, gjennomført i Nord-Trøndelag i 2006-2008. De inkluderte deltakerne var 30–69 år. 

Ifølge Linn Getz er det første gang i en epidemiologisk studie at det stilles ett konkret spørsmål om deltakernes subjektive opplevelse av egen barndom. Spørsmålet lød: «Når du tenker på barndommen din, vil du beskrive den som svært god, god, middels, vanskelig eller svært vanskelig?»

Over 85 prosent av deltakerne rapporterte svært god eller god barndom. Drøyt tre prosent rapporterte en vanskelig barndom, og 0,8 prosent en svært vanskelig barndom. 

En vanskelig barndom var forbundet med økt forekomst av 19 av 21 ulike sykdommer og helseplager, og i særlig grad kroniske smerter og psykiske lidelser, men ikke for kreft og høyt blodtrykk. Det var ingen store kjønnsforskjeller.

Mer enn hver fjerde med svært god barndom rapporterte ingen kroniske helseplager, mens det samme gjaldt bare 9,5 prosent og 4,2 prosent av dem med henholdsvis en vanskelig og en svært vanskelig barndom. 

En vanskelig barndom ble oftere rapportert av kvinner – særlig yngre samt av røykere, personer med søvnproblemer, de som var lite fysisk aktive og folk med lavere utdanning.

Underrapportering
Artikkelforfatterne understreker at det dreier seg om en tverrsnittstudie og at det ikke er mulig å konkludere med årsakssammenhenger.

– Men funnene samsvarer godt med den økende kunnskapen som kobler vanskeligheter i barndommen til dårligere helse i et livsløpsperspektiv, sier Getz.

Hun forteller at i internasjonale studier hvor pasienter blir bedt om å rapportere opplevelser av vold og misbruk, rapporteres slike hendelser ikke sjelden blant 15–20 prosent av de spurte.

– Hos oss rapporterte bare fire prosent en vanskelig barndom. Det kan tyde på at en del av våre deltakere vurderer sin barndom som god totalt sett, til tross for at de har opplevd krenkelser. Mange folk er seige, og pålitelige voksenpersoner kan ha fungert som viktige buffere, sier Getz, som legger til at internasjonal forskning tyder på at folk generelt underrapporterer vanskeligheter i barndommen.

«Klinisk betydning»
Getz mener funnene i studien har klinisk betydning, ikke minst i allmennpraksis.

– Vi tenker ikke at definerte spørsmål om barndommen skal bli klinisk rutine. Men forskningen, inkludert vår studie, tyder på at folks livserfaringer og biografi har klar medisinsk relevans. Det må ellers være opp til pasienten hva han eller hun vil dele med legen, men vi mener det blir feil om legen ikke åpner for slik dialog i møte med aktuelle pasienter, spesielt hvis det dreier seg om komplekse helseproblemer og plager det er vanskelig å finne en god forklaring på.