– Behandlingsforløp avsluttes tidlig - slik skjules fristbruddene

Som Dagens Medisin skriver, er det også i voksenpsykiatrien slik at flere pasienter settes i kø til utredning, og færre til behandling.
Leder i Norsk psykiatrisk forening, Anne Kristine Bergem mener hovedårsaken er en forskriftsendring som kom i 2015: Den sier at spesialisthelsetjenesten skal gi svar på om pasienten har rett til helsehjelp eller ikke innen ti dager etter at de har mottatt henvisning, mot tidligere 30 dager.

- Tilpasser seg offisielle føringer
Foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Oslo universitetssykehus (OUS) Birgit Aanderaa er enig med Bergem:

– Jeg deler synet på at virksomhetene tilpasser seg offisielle føringer. Vår bekymring er at det i minkende grad er rom for reell behandling innen psykisk helsevern, sier Aanderaa, som også er visepresident i foreningen.

– Det er stort press på tjenesten. Mange mennesker som trenger behandling trenger behandling over tid. Det er det ofte ikke rom for i dag. Det har vært et økende press på at spesialisthelsetjenesten skal stå for en form for utredning, og at behandlingen skal skje ute i kommunene. Men hvem skal ta den ute? Der finnes det i svært liten grad tilbud om behandling, sier hun.

• Ved OUS ble det i 2011, satt 1048 pasienter i kø til utredning, og 1715 til behandling.
  
• I 2015 ble 2968 satt i kø til utredning  - og 617 til behandling, viser tallene som Norsk pasientregister har utarbeidet for Dagens Medisin.

Adekvat behandling?
– Når budsjettene ikke utvides i særlig grad, blir det til at man fokuserer på utredning. Man kan sette spørsmålstegn ved hva er verdien av utredning for pasienten er, hvis den ikke munner ut i en adekvat behandling, sier hun.

 – OUS har brukt mer penger enn de skulle, det medfører at klinikk for psykisk helse og avhengighet som ikke har brukt mer enn budsjettert, må spare inn ti millioner for å saldere budsjettet, viser hun til.

 Det var i budsjettforslaget for 2016 at OUS i fjor lanserte nedbygging av fagmiljøene og behandlingstilbudet til barn, voksne og eldre innen psykisk helse og rus og avhengighetsbehandling. 

– Når man kutter i såkalt ikke-pasientnær behandling, blir det likevel behandlerne som må gjøre mer, og man får en kjede som fører til en marginalisering av psykisk helsevernfeltet.  Det er et voldsomt press på ikke å ha fristbrudd – det er ikke lov å ha fristbrudd i psykisk helsevern.

 «Skyver pasienter»
– Det man gjør da er å skyve på andre pasienter. Det er ikke så ofte at man ser store fristbruddtall her. Men det er fordi de blir skjult – for eksempel avslutter man behandlingsforløpene tidlig.  Det er måten man løser det på i psykisk helsevern. 

– En del kan da tenke at utredning blir det viktigste, fordi det er det man har tid til og at en overlater behandling til førstelinje. Det er for lite ressurser i psykisk helsevern – fordi helseforetakene i for liten grad følger opp helseministerens prioritering av psykisk helse og avhengighetsbehandling, sier hun.

Aanderaa presiserer at det innenfor psykisk helsevern er en tett sammenheng mellom utredning og behandling:

– En god utredning forbereder pasienten på behandling. Utredning og behandling bør derfor være integrert. Behandlingen starter når pasienten kommer inn i rommet. Når du behandles, er det samtidig en pågående utforsking av problemene dine. Det er en annen type pågående dialog og utforskning enn i somatikken, der man i større grad har klare behandlings- og utredningsfaser. 

– Blitt mer bevisst på skillet

Tony Bakkejord, som er overlege og avdelingsleder ved Vesterålen DPS i Nordlandssykehuset, mener forskriftsendringen i 2015 ikke er en åpenbar årsak.

– Jeg tror vi over tid har blitt mer bevisste på skillet mellom utredning og behandling når vi registrerer rettighetsvurderingene. Det forekommer nok oftere enn tidligere at vi setter utredning i stedet for behandling, i tilfeller der det ikke er opplagt utfra henvisningen hvilken sykdom pasienten er henvist for. Dette har vært en gradvis prosess hos oss, og vi ser ingen dramatikk i det, sier Bakkejord.

– Kapasitetsutfordringen i hverdagen er å holde alle fristene, samtidig som alle pasienter i pågående forløp skal ha god behandling. Budskapet om ingen fristbrudd er klart fra myndighetene og ledelsen. Av alt vi måles på, så er det at pasientene skal ha behandling når de trenger det, noe av det som oppleves som faglig og klinisk riktig, sier Bakkejord.

«Enkle modeller»

Avdelingsoverlege ved Ringerike DPS i Vestre Viken, Thorbjørn Sund, peker på at skillet mellom utredning og behandling ikke er krystallklart i psykiatrien:

 – I alle medieskapte og politikerskapte lovnader, så må man bruke enkle modeller for å forklare. Da er det ofte kirurgiske modeller som blir brukt. Man oppdager at det henvises for en kirurgisk lidelse og setter vurderingsdatoen som behandling. Jeg kan godt se at det er å strekke strikken. Men i psykiatrien for eksempel, så er også utredningen en del av behandlingen. Bare det å vite at fastlegen har henvist, hjelper faktisk en del pasienter, så her er det vanskeligere å skille utredning fra behandling. Når politikerne skal lage modeller på hvordan ting skal være bruker de kirurgiske modeller. Enten er beinet brukket eller ikke. Det viktigste innen min sektor er at folk faktisk får en time, og da starter klokka.