15.782 i intern kø – bare ved én OUS-klinikk

Ifølge tall hentet ut 11. april i år, sto det bare ved Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (HHA) ved Oslo universitetssykehus (OUS), 15.782 pasienter på den interne ventelisten.
Les mer: Slår alarm om ventelisterapportering
Av dem hadde 2118 pasienter ikke fått behandling/oppfølging innen den tentative datoen – altså datoen de var forespeilet fra sykehuset. Ifølge tallene for den eksterne ventelisten, den som vises frem for offentligheten, var det «kun» oppført 2456 pasienter.

Intern liste større enn ekstern
Kim Alexander Tønseth, klinikksjef for Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus (OUS), sier det har vært lite søkelys på de interne ventelistene.

– Pasienter som er satt til utredning i poliklinikk, får en juridisk bindende frist. Når de har vært på poliklinikken, får de innfridd denne. Det settes riktignok da en tentativ dato for når den faktiske behandlingen skal skje, men denne er det ikke knyttet noen rettighet til. Hos oss er den interne ventelisten mye større enn den eksterne, sier han.

– Disse pasientene har da en tentativ dato for når de skal få kirurgi/behandling eller oppfølging. Hvis de passerer denne datoen, vil det altså ikke få noen juridiske konsekvenser.

– Man har hatt et veldig fokus på den eksterne ventelisten og på fristbrudd, og her har det vært gjort en veldig god jobb, sier Tønseth.
Han mener grunnen er at flere pasienter har blitt vurdert på poliklinikk og flyttet til intern venteliste, og retting av feilregistrering, blant annet.

– Vi har prøvd å være ryddige på dette, og har sagt at de som går via poliklinikk blir satt rett til utredning selv om vi i mange tilfeller vet at det er mest sannsynlig at de ender opp med en type kirurgi de også må vente på. Da er det noe i henvisningen som gjør at vi ønsker å vurdere dem først. Er det åpenbar indikasjon for kirurgi gis rett til behandling med tilhørende juridisk frist og flere av disse søkes rett inn til operasjon. Når de er sett på poliklinikken flyttes de fra den eksterne ventelisten til den interne ventelisten, sier Tønseth.

– Den interne ventelisten har generelt sett også gått litt ned. På denne sto mange som kanskje ikke trengte kontrolltimen de var satt opp på, eller behandlingen de var søkt inn for. Det sto for eksempel pasienter som har ventet i tre, fire år som ikke har hatt behov for kontroll eller ønsket kirurgi, eller som er døde. I tillegg har sykehuset hatt en noe større aktivitet enn tidligere og under ryddingen har også mange benyttet seg av Fritt sykehusvalg.

Livsløpspasienter
Tønseth presiserer at mange på er såkalte livsløpspasienter:

– De vil ikke «forsvinne» ut av køen etter første kontroll, men får automatisk time til ny kontroll etter ett til to år. For eksempel gjelder dette barn med leppe- og ganespalte, som kontrolleres ofte.

– Men – den interne ventelisten er fortsatt stor, og jeg synes den har fått for lite oppmerksomhet – i og med at de fleste pasienter anser den tentative datoen til kirurgi/behandling som den reelle ventetiden.
– Man må erkjenne at noen går i lengre tid med en lidelse enn de bør, men vi er klare på at ingen lider alvorlig helserisiko. Det hadde vi fanget opp. For å sørge for at alle pasienter får behandling innen tentativ dato, må sykehusene gjøre mer ved å effektivisere, få mer ressurser – eller så må man prioritere bedre mellom helsefore-takene. En del av kontrollene bør kanskje i større grad også utføres av fastleger. Kanskje bør det foretas en nærmere vurdering av hva som skal behandles i det offentlige? Det er ikke sikkert man skal tilby alt som er mulig.

«Mest riktig med juridisk frist»
– Andre ledere i din stiling sier de kjenner på presset om å få ned ventetidene?

– Det er klart at man gjør noe med det som det fokuseres på. Dersom den interne ventelisten hadde fått like mye søkelys, hadde man nok gjort mer opp mot den. Den er vanskeligere å håndtere i og med at en reduksjon av ventelisten ofte er tilknyttet ressurskrevende behandling. Det er imidlertid viktig å ha kontroll over begge type ventelister.

– Pasientene tenker verken på eksterne eller interne lister. Fra et pasientperspektiv hadde det vært mest riktig å få en juridisk bindende frist til behandling selv om man må gjennom en utredning først, sier Tønseth.

18.301 pluss «usynlig» liste

Den totale OUS-ventelisten fremkommer i offentlig statistikk – og består per april i år av 18.301 ventende – fordelt på tolv klinikker. Men størrelsen på den interne køen totalt ved alle klinikkene er ikke OUS lysten på å opplyse om.

Viseadministrerende direktør Terje Rootwelt opplyser imidlertid om hvor mange av pasientene i den interne køen som ikke har fått behandling innen den såkalte tentative fristen som sykehuset har satt:
Av alle dem som står i sykehusets interne kø, er det nå 14.477 pasienter som ikke har fått behandling innen fristen sykehuset hadde gitt dem.

Rootwelt sier OUS jobber iherdig med å få kontroll på listene:

– Etter en betydelig bedring av eksterne ventelister og fristbrudd gjennom 2015, har OUS som et hovedmål i år å få tilsvarende god kontroll over videre behandlingsforløp i sykehuset etter at den første fristen er innfridd, det vil altså si de interne ventelistene. Mens eksterne ventelister angir «siste forsvarlige tid», angir vi i videre internt forløp en tentativ, altså planlagt, tid for neste behandling eller kontroll.

«Passert tentativ dato»
– Vi har dessverre, i likhet med de fleste andre sykehus, hatt et stort antall pasienter som ikke har vært innkalt til neste behandling innen den tiden vi hadde satt, såkalt «passert tentativ dato».
– Vi følger nå dette opp overfor alle avdelinger i sykehuset hver uke og har iverksatt tiltak for å bedre situasjonen. Tallene presenteres også regelmessig for OUS-styret. Heldigvis viser tallene at vi, parallelt med bedringen av eksterne ventelister, har sett en betydelig forbedring også i antall «passert tentativ dato» fra 25.507 i mai i fjor til 14.477 nå i mai. Dette er fremdeles alt for høyt, og vi skal få til en betydelig videre forbedring, sier Rootwelt til Dagens Medisin.

Ved OUS ble det i 2011 satt 75.833 pasienter på venteliste til utredning og 41.635 på venteliste til behandling.

I 2015 ble 99.618 satt på venteliste til utredning, og 12.378 på ventelisten til behandling, viser tallene fra Norsk pasientregister.