– Den dyreste behandlingen er den som ikke virker

LITTERATURHUSET, OSLO: «På vei mot en klassedelt kreftomsorg» var temaet da Bioteknologirådet fredag inviterte til debatt på Litteraturhuset.

Bakteppet er at tallet på målrettede kreftmedisiner øker raskt, og fellesnevneren er at dette er svært kostbare legemidler. Bare i fjor var det 7000 legemidler under utvikling, over 1800 av dem gjelder kreft.

Les også: Ulik tilgang til «forbudt» medisin

Det offentlige helsevesenet må prioritere, og Beslutningsforum har fått oppgaven med å avgjøre hva som er kostnadseffektivt. Når det offentlige sier nei, er det stadig flere med god råd eller privat helseforsikring som kjøper behandling i det private.

Vet lite om markører
På møtet påpekte Per Eystein Lønning, UiB-professor, kreftlege ved Haukeland universitetssjukehus og leder av Nasjonal Kreftsatsing, at det dessverre ofte bare er et fåtall av pasientene som har god effekt av immunterapibehandlingene.

– På melanom, hvor vi før sto uten god behandling, har bruk av immunterapi vært et mirakel. Men dessverre er det få lunge- og nyrekreftpasienter som har god nytte av nivolumab påpeker Lønning, som viser til internasjonale studier.  

Selv om noen studier har søkt å kartlegge biomarkører, vet vi så langt lite om hvem som har nytte av behandlingen.

Vil slippe uvirksom behandling
– Hvis vi kan finne frem til hvilke pasienter som har nytte av behandlingen, vil det være fantastisk både for pasientene og samfunnet. Mange pasienter vil slippe å få uvirksom behandling, mens det ressursmessig vil lønne seg for samfunnet når vi bare behandler de som mest sannsynlig har nytte av behandlingen, sier forskeren.

– Den dyreste behandlingen er ikke den som koster mest, men den som ikke virker, påpeker han.

– Det er ingenting galt med Beslutningsforum, men det er noe galt med beslutningsgrunnlaget. Beslutningsforum har en umulig oppgave fordi medisinene de vurderer hjelper få pasienter, og totalkostnadene blir vanskelig å forsvare ut fra andre oppgaver i helsevesenet.

– Løsningen er biomarkører
– Løsningen er å finne prediktive faktorer for å velge ut pasienter som har nytte av behandlingen. Debatten er låst i skyttergraver inntil man får denne informasjonen. Veien videre er ikke å diskutere prisgrensen, men å diskutere hvordan man bedre kan velge ut pasienter til behandling.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet et utkast til nasjonal strategi for persontilpasset medisin, som er på høring i disse dager. Her legges det opp til at utviklingen av persontilpasset medisin skal skje innenfor helseforetakenes gjeldende rammer.

– Det er ikke realistisk å dekke dette med vanlige midler, påpekte Ola Myklebost, professor ved UiB, og leder av Norsk Kreftgenomikkonsortium.

– Satsing vil lønne seg
I likhet med Lønning etterlyser han en sterkere offentlig satsing på persontilpasset medisin.

– Det vil kreve store investeringer og kostnadsdrivende studier, men et slikt løft vil i det lange løp sannsynligvis være kostnadsbesparende. Norge kan ikke løse dette alene, men vi må være med. Vi har fordelene med at vi har et offentlig helsevesen der nesten alle pasientene er villig til å være med i studier, sier Lønning.

– Jeg skulle ønske at politikerne var mer visjonære og gikk inn for en radikal strategi på dette området, slik at vi kan bevege oss inn i fremtiden.

Kaller strategi for «mageplask»
Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, kaller forslaget til strategi for persontilpasset behandling for et «mageplask».

– Dette er ikke godt nok, og et mageplask når det gjelder persontilpasset kreftbehandling. Skal vi få persontilpasset medisin, må det gjøres investeringer. Et slikt grep vil sørge for bedre behandling og være kostnadsbesparende fordi man kan unngå å gi behandling som ikke virker.

Arbeidspartiets Ingvil Kjerkol sa seg enig i at det er nødvendig med friske midler. Tone Trøen Wilhelmsen fra Høyre sier hun ser frem til «interessante innspill» i høringsrunden.  

Avviser overgangsordning
I debatten gjentok Legemiddelindustrien at de ønsker en «overgangsordning» for å kunne behandle pasienter mens man venter på avgjørelsen fra Beslutningsforumet. Tanken er at industrien skal tilbakebetale differansen mellom endelig pris og det myndighetene har betalt i «venteperioden».

– Det er ikke akseptabelt at vi har kommet i en situasjon hvor pasientene blir offer mens myndighetene og industri diskuterer pris. Legene blir frustrerte, og tilliten til det offentlige helsevesenet undergraves, sier seniorrådgiver Monica Larsen i Legemiddelindustrien.

– Dette er kanskje ikke en perfekt løsning, men det er prekært med en dialog for å finne en løsning på dette problemet, som ikke kommer til å bli mindre etter hvert som flere medikamenter kommer på markedet, sier Larsen.

Beslutningsforum har tidligere avvist forslaget, og Høyres Tone Trøen Wilhelmsen problematiserte også en slik avtale.

– Beslutningsforum fungerer, men vi ønsker raskere behandlingstid, og det er i ferd med å bedre seg. En kjempestor utfordring med en slik mellomfinansiering er hvis man betaler for noe man senere ikke godkjenner. Hva gjør man da med de pasientene som har startet behandlingen? påpeker Wilhelmsen.