Krav om hemmelighold vekker reaksjoner

Hittil har enhetspriser på legemidler inngitt i offentlige anbud vært offentlig tilgjengelig, og vært omtalt av blant andre Dagens Medisin. Administrasjonen i legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) har begrunnet åpenheten med at helseforetakene årlig bruker store summer på innkjøp av legemidler; 5,8 milliarder kroner i 2014.

Men etter at LIS i fjor sommer ble innlemmet i Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS), gjør den nye sjefen om på denne praksisen:

– Vi skal etterleve offentlighetsloven og forvaltningsloven, og i Norge er det en etablert juridisk praksis for at enhetspriser er å anse som forretningshemmeliggeter. Dette forholder vi oss til i samtlige nasjonale anskaffelser, sier administrerende direktør Harald I. Johnsen i HINAS om bakgrunnen for endringen.

Klager fra industrien
– Betyr dette at LIS tidligere ikke har overholdt norsk lov?

– Jeg konstaterer at det har vært forskjellig praksis. Etter at LIS ble virksomhetsoverdratt til Hinas, har det kommet reaksjoner fra leverandører, og vi har – i tråd med norsk praksis – landet på at enhetspriser skal unntas offentlighet også for legemidler. Leverandører kan samtykke til at enhetspriser offentliggjøres, men så lenge de ikke gjør det, skal det unntas, sier Johnsen.

Ifølge Hinas er enhetspriser inngitt til LIS «konkurransesensitiv informasjon som er beskyttet av lovbestemt taushetsplikt».

Les også: – Tvilsomt om lovlig

– Bør trekkes tilbake
I et brev som er sendt alle landets helseforetak, understrekes det at prisene ikke lovlig kan deles med pasientforeninger eller andre aktører utenfor helseforetakene. Behandlende lege og grossister helseforetakene samarbeider med, skal imidlertid fortsatt ha kjennskap til prisene.

Dagens Medisin kjenner til at innstrammingen i åpenhet vekker sterke reaksjoner både i LIS og hos andre bransjeaktører.

– Det har skapt stor oppmerksomhet og stor forundring at et slikt brev blir sendt ut, spesielt ettersom det tydeligvis ikke er diskutert med LIS. Det virker som det er skrevet mye på legemiddelindustriens premisser. Det er også svært uheldig at et slikt brev sendes ut mens det skal ansettes ny leder for LIS og det skal dannes et nytt innkjøpsforetak. Dette brevet bør trekkes tilbake, sier en kilde i bransjen.

– Åpenhet fremmer konkurranse
Viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, Steinar Marthinsen, er styreleder i nyoppnevnte Sykehusinnkjøp HF, som i løpet av året skal erstatte Hinas. Marthinsen sier han har engasjert seg i saken fordi han er opptatt av at den «håndteres riktig», men vil ikke kommentere saken nærmere på nåværende tidspunkt.

LIS-leder Torfinn Aanes ønsker ikke å kommentere saken og henviser til HINAS-sjefen.

UiO-professor og avdelingssjef Tore K. Kvien ved Diakonhjemmet sykehus er mangeårig medlem av LIS sin spesialistgruppe for TNF-hemmere.

– Spesialistgruppen vår har diskuterte hemmelige priser, og vi er samstemte om at vi ønsker åpenhet. Åpenhet fremmer konkurranse, og styrker prinsippene bak LIS-anbefalingene, sier Kvien til Dagens Medisin.

Varsler møte
– Ser du negative konsekvenser som følge av økt hemmelighold?

– Hinas forholder seg til eksisterende lovverk, og lovverket er det opp til andre å svare for. Det vi ser, er at det er noen grensnitt som er vanskeligere for legemidler, sammenlignet med andre innkjøpsavtaler. Vi ser også nødvendigheten av at andre enn helseforetakene har tilgang til prisene. Blant annet vil enkelte pasienter i noen tilfeller ha rett til innsyn i prisene, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven. Derfor skal vi i nærmeste fremtid ha et møte med helseforetakene for å gjennomgå dette, sier Johnsen.

Les også: Disse vil bli ny LIS-direktør

– Hvorfor kommer denne endringen nå, før man har ansatt ny LIS-sjef?

– Vi ønsker å gjøre ting i henhold til loven, og det kan ikke vente.

– Åpenhet i helseprioriteringer er et uttalt mål, blant annet i Norheim-utvalgets rapport og i en uttalelse fra Nasjonalt råd for prioritering. Er dere på kollisjonskurs med dette?

– Det er opp til lovgivende myndighet å avgjøre om legemidler er så spesielt at det kan unntas fra vanlig innkjøpspraksis. Inntil de har gjort det, forholder vi oss til norsk lov, slik den foreligger nå, svarer Johnsen.

Biogen vil ha åpenhet
I begrunnelsen for å innskjerpe åpenheten som LIS har praktisert i 20 år, vektlegger Hinas-sjefen at han har mottatt klager fra leverandører. Men blant legemiddelselskapene er det delte meninger om hemmelighold av priser.

– Som leverandør av biosimilars er vi avhengig av å kunne kommunisere pris; det vil være veldig vanskelig å markedsføre et produkt hvis prisene er konfidensielle. Videre blir det vanskeligere for en lege å fatte en beslutning og kommunisere medikamentvalget til pasienten, sier Frode Hellesnes, regiondirektør og ansvarlig for biotilsvarende legemidler for Biogen i Norden.

LIS-anbudene gjør at staten oppnår store rabatter på legemidler og dermed kan behandle flere pasienter. Da er man avhengig av at legene, som forskriver legemidlene, kjenner og forholder seg til innsparingsmulighetene ved for eksempel å bytte til et biotilsvarende medikament.

– En rangering vil ikke være tilstrekkelig fordi det ikke sier noe om hvorvidt rabatten er på 1 eller 100.000 kroner, sier Hellesnes.

– Merkelig
– Rent prinsipielt er jeg tilhenger av åpenhet, men jeg kan ha forståelse for hemmelige priser i en initial fase med produkt som dekker umøtte medisinske behov. Men når det gjelder veletablerte produkter, og i forbindelse med offentlige anbud, skal prisen være åpen. Jeg synes det er merkelig at Hinas har gjort en unntaksregel om hemmelighold om til en hovedregel i forbindelse med LIS-anbudene, sier Hellesnes.

Johnsen avdramatiserer endringen.

– Dette er en endring av en praksis som har vart en stund, men det er ingen dramatisk endring. Selskapene vil fortsatt få kommunisert ut prisene til leger og andre som trenger å vite det.

– Hvordan skal legene få kjennskap til dette når prisene er hemmelige?

– Helseforetakene har en plikt til å gjøre dette tilgjengelig for dem det gjelder, slik man gjør med alle innkjøpsavtaler, sier Johnsen.

Tore Kvien stiller spørsmål ved en slik praksis.  

– Hvis det er slik at legene skal kjenne til det, blir det en illusorisk hemmelighet. Da kan man jo like gjerne ha åpenhet, mener han.