– Tvilsomt om lovlig
– Jeg mener det er tvilsomt at dette er innenfor lovens rammer, sier jusprofessor Mads Andenæs.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Jeg mener det er tvilsomt at dette er innenfor lovens rammer. Spørsmålet er om hjemlene som er brukt her, holder. Det er mange hensyn som skal tas, og vurderingene som er gjort her blir for overfladiske. Én ting er hva de har lov til, en annet spørsmål er hva som er hensiktsmessig. Etter mitt skjønn er dette dårlig forvaltningspraksis, sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han viser til at HINAS har bestemt at legemiddelpriser inngitt i offentlige anbud ikke lenger skal være offentlige.
Truer med sanksjoner
I brevet som er sendt alle helseforetakene, understrekes det at både arbeidsgiver og den enkelte ansatte kan risikere sanksjoner dersom taushetsplikten ikke overholdes. Brudd på taushetsplikten kan sanksjoneres med økonomiske krav, oppsigelse, avskjed og i ytterste konsekvens straffeansvar, heter det i brevet.
Ifølge Hinas-direktør Harald I. Johnsen har ingen firmaer truet myndighetene med søksmål. Han omtaler beskrivelsene av sanksjonsmulighetene i brevet som «standardformuleringer».
– Taushetsplikten er viktig i offentlig forvaltning. Skulle noen bryte det, er det brudd på arbeidsavtalen. Det er greit å være tydelig på det. Det er både ledelse og medarbeidere tjent med, sier Johnsen.
– Uheldig ledelseskultur
– Det er veldig uvanlig at man bruker denne ordlyden i offentlige skriv. Når det gjøres, gjenspeiler det at det er sterk uenighet om disse spørsmålene. At en endring i saksbehandlingspraksis må annonseres sammen med trusler om straff og tjenestemessige konsekvenser, tyder på en uheldig ledelseskultur, sier Andenæs.
Jusprofessoren mener Hinas har latt seg presse til hemmelighold.
– Det er bransjen som presser på for hemmelighold og får gjennomslag hos noen av aktørene på offentlig side. Dette er helt klart uheldig. Åpenhet er viktig i offentlig virksomhet, og innskrenking i offentlighet krever god begrunnelse, sier Andenæs, som er usikker på om den nye praksisen er i tråd med loven.
Frykter Økokrim-etterforskniger
Han peker på at alle gode krefter tjener på åpenhet.
– Dette er et særlig utsatt forvaltningsområde, og det stiller store krav til intern kontroll og revisjon på alle nivåer når man begrenser offentligheten. Svakere kolleger kan bli utsatt for et utilbørlig press og gjøre ting man ikke burde gjøre. Det ville ikke overraske om vi fikk Økokrim-etterforskninger på dette området i fremtiden, og offentlighet er den beste måten å forebygge slikt på, sier professoren.