– Dyre legemiddelpriser krever samarbeid

Prisutviklingen på legemidler var tema på et uformelt EU-ministermøte i Amsterdam mandag. Under møtet tok helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) opp mulighetene for et frivillig samarbeid for å utveksle informasjon mellom landene.

– Det er behov for europeisk samarbeid. For pasientene i Europa er det viktig at legemidlene blir tilgjengelige til akseptable priser. Det er derfor ønskelig å styrke forhandlingsposisjonen for innkjøperne. Det må sikres en bedre balanse mellom innovasjon og akseptable priser, sier Høie. 

– Umoralsk prissetting
Han mener mange av de nye legemidlene prises «uholdbart» høyt.

– Det er uholdbart at det kommer nye ting på markedet som er så dyrt at det ikke blir tatt i bruk. Vi ser klare eksempler på umoralsk høy prissetting på behandlinger, sier Høie, som mener industrien utnytter ordningen med såkalte «orphan drugs».

På møtet i Amsterdam ble det enighet om at det skal gjennomføres en analyse av om markedsreguleringen har gitt industrien «for gode» vilkår. Særlig skal det undersøkes hvordan det eksisterende regelverket for markedsføringstillatelse og særordningene for «orphan drugs» (legemidler til behandling av sjeldne lidelser) virker i praksis.

– Vi står i realiteten overfor en situasjon der det som var ment som et system for å beskytte industriens mulighet for å tjene inn utviklingskostnader, nå blir en beskyttelse for uvanlig høy profitt. Med noen av de prisene som presenteres fra industrien nå vil det gå kort tid før de har tjent inn igjen utviklingskostnadene og har mange år med ekstrem høy profitt.

Les også: Statens forhandlingsleder hardt ut mot industiren

Enighet i Europa
Han mener myndighetene og industrien har felles interesse i å komme i en situasjon der prisene blir på et «akseptabelt» nivå.

– Industrien skal selvfølgelig ha mulighet til å få dekket utviklingskostnadene og til inntjening, men det er uholdbart at nye legemidler er så dyre at de ikke blir tatt i bruk. Over tid vil det for industrien være vanskelig å være i en situasjon der man er delansvarlig for at nye, virksomme behandlingsmetoder ikke kan tas i bruk i de ulike europeiske landene.

Ifølge Høie var det en felles erkjennelse blant de europeiske helseministerne om at de høye legemiddelprisene er et problem som man i større grad må møte sammen.

– Diskusjonen viste at det er en positiv holdning blant landene til å samarbeide nærmere. Mye av den diskusjonen vi har hatt i Norge er ikke særnorsk, men pågår i alle europeiske land, uavhengig av landets størrelse, økonomi og befolkning.

Felles metodevurderinger
Det norske Kunnskapssenteret er sentrale i arbeidet med å utvikle felles europeiske metodevurderinger, som har fått navnet EUnetHTA. Målet er at de europeiske landene innen år 2020 skal samarbeide om vurderingene som ligger til grunn for om legemidler skal tas i bruk eller ikke.

– Hvordan skal man styrke landenes forhandlingsposisjon overfor industrien?

– Det å ha felles metodevurderinger og utveksle informasjon knyttet til effekt, vil styrke landenes forhandlingsposisjon og gjøre det lettere å ta legemidlene raskere i bruk, sier Høie, som også håper dette vil ha en positiv effekt på prissettingen.

Fortsatt hemmelige priser
– Vil økt samarbeid også innebære åpenhet om priser mellom landene?

– Det ville ha krevet at de europeiske landene var blitt enige om å ha åpenhet om forhandlinger i fellesskap. Der er vi ikke dag. Mange av landene er tydelige på at de ønsker å ha ansvar for forhandlinger og beslutninger selv. Jeg oppfatter at det er en bred, generell holdning i mange land om at man i utgangspunktet ønsker åpne priser, men det ville krevd et helt annet system enn vi har i dag. De fleste er så realistiske at de ser at det ikke er nært forestående, sier Høie.

I Norge har myndighetene akseptert hemmelige priser, men helsedirektør Bjørn Guldvog er blant dem som flere ganger har vært tydelig på at han ønsker åpenhet om priser i helseprioriteringene.

– Kan vi leve med hemmelige priser i fremtiden?

– Mitt utgangspunkt er at jeg ønsker åpenhet, men jeg opplever at også Guldvog er realistisk i forhold til hvordan realiteten er. Jeg er ikke villig til å la norske pasienter bli lidende under at Norge skal ri det prinsippet alene. Det ville blitt den eneste konsekvensen; at norske pasienter ikke fikk tilgang til virksomme legemidler fordi prisen den åpne prisen var for høy, sier Høie.