Lancet med offisiell bekymring om stjernekirurg Macchiarini

Paolo Macchiarini, den verdensberømte kirurgen og forskeren som er anklaget for å ha fusket med data i sine forskningsartikler om implantasjon av kunstige luftrør, møter nå motstand også hos tidsskriftet Lancet.

Nå publiserer Lancet en såkalt «expression of concern» som angår artiklene der Macchiarini beskrev en transplantasjon av kunstig pusterør på en pasient på Karolinska universitetssjukhuset.

Dermed markerer tidsskriftet offisielt at det hersker tvil rundt forhistorien til resultatene, som  først ble publisert i 2011.

New York Times var blant de første mediene som skrev om anklagene mot kirurgen.

Svenske Dagens Medicin har fulgt saken tett, her er deres samleside om Macchiarini-saken.

Paolo Macchiarini – Dette har skjedd

2010. Den verdenskjente kirurgen Paolo Macchiarini rekrutteres som gjesteprofessor til Karolinska institutet.  

2011, i juni, opereres pasient nummer én på Karolinska universitetssjukehuset. Pasienten, som er fra Eritrea, men bor på Island, blir dermed den første i verden som får kunstig luftrør. Det er laget av plast, og dekket med pasientens egne stamceller.

2011, i november, opereres pasient nummer to. Pasienten er en mann fra USA. Samme måned publiserer Paolo Macchiarini en artikkel i Lancet, som beskriver resultatet av operasjonen på pasient nummer én etter fem måneder. Ifølge artikkelen hadde pasienten «ingen større komplikasjoner».  

2012, om våren, dør pasient nummer to. I august samme år opereres pasient nummer tre; en tyrkisk pasient som blir operert på Karolinska.

2013, i juli, opereres pasient nummer tre på nytt, etter å ha fått alvorlige komplikasjoner. I august melder legen til den første pasienten (bosatt på island) om at pasientens pusterør fungerer dårligere og dårligere. Pasienten flyttes til Sverige.

2013, i oktober, får Paolo Macchiarini operasjonsforbud på thoraxklinikken på Karolinska etter et lege-møte der Macchiarini redegjorde for resultatene av operasjonene.

2014 i januar, dør pasient nummer én.
2014 i august, rapporterer fire leger på Karolinska Paolo Macchiarini til Karolinska Institutets rektor for å ha forkludret resultatene av operasjonene i seks vitenskapelige artikler. Senere blir Macchiarini rapportert til Läkemedelsverket og Den sentrale «etikprövingsnämnden» - som i sin tur overlater meldingene til Inspektionen for vård och omsorg (Ivo). En belgisk forsker, Pierre Delaere, melder også inn Macchiarinis artikkel i Lancet, for forskningsfusk.

2014 i november. New York Times publiserer de første artiklene om anklagene mot den berømte legen. Samme måned får en ekstern utreder i oppdrag fra Karolinska Institutet, Bengt Gerdin, å granske legenes rapporter om Macchiarini. Rektoren beslutter også å hente inn uttalelser fra etikkrådet i anledning den belgiske forskerens anklager om forskningsfusk.  

2015 i mars skriver Karolinska institutets etikkråd til rektor Anders Hamsten at de ikke anser at Macchiarini er skyldig i uredelighet. Rektoren konkluderer det samme en tid senere. Paolo Macchiarini blir dermed «frikjent» fra anklagene om fusk som den belgiske professoren framsatte.

2015 i april, politianmelder Läkemedelsverket brudd mot legemiddelloven, ettersom det ikke er innhentet tillatelse for klinisk testning før operasjonene. Anklager innleder senere en forundersøkelse om grov uaktsomhet som har voldt en annens død, og grov uaktsomhet til å ha påført skade på kropp.

2015 i mai. Den eksterne utrederen Bengt Gerdin gransker adskillige tilfeller av uredelighet i artikler i form av bristende overensstemmelse med journaldata.

2015 i august, frikjennes Paolo Macchiarini for forskningsfusk av Karolinska Insitutets rektor Anders Hamsten, selv om han anses å ha handlet uaktsomt. Det slås dessuten fast at Paolo Macchiarini ikke bedrev forskning, men behandling. Eksterngranskeren Bengt Gerdin har ikke sett hele materialet, og er kritisk til dette.

2016 i januar, har den eksterne granskeren Bengt Gerdin satt seg inn i underlaget han tidligere ikke fikk tilgang til, og fastholder sin konklusjon om at det dreier seg om uredelighet i forskning. Vanity Fair skriver en artikkel om stjernekirurgens privatliv der det også kommer frem opplysninger om feilaktige punkter på CVn hans. Karolinska Institutet sier de skal granske Macchiarinis oppgitte meritter.

Den 13 januar 2016 sender SVT første episode i en serie om Macchiarini, «Experimenten». Etter program to kaller KI-rektoren Andres Hamsten omstendighetene rundt Macchiarinis operasjoner i Russland for «uakseptable». Samtidig kunngjør han at Karolinska institutet (KI) skal fatte en beslutning vedrørende en ekstern granskning av håndteringen av mistankene om forksningsfusk og hele Macchiarinis tid på KI.  

Den 3 februar 2016 starter Karolinska universitetssjukhuset en egen granskning av operasjonene og den skal ledes av sykehusets egen sjefslege, Nina Nelson Follin. Beslutningen får sterk kritikk, og allerede samme dag kommer beskjeden om at granskningen skal gjøres av en ekstern utreder.

Den 4 februar 2016 gjøres de formelle beslutningene. Rektor Anders Hamsten beslutter at Paolo Macchiarinis ansettelse ikke forlenges. Det såkalte Konsistoriet (KIs universitetsstyre, dets høyest besluttende organ, journ.anm) tar en beslutning om havarikommisjonen og presiserer hva den skal utrede. Her inngår ikke de delene som berører den medisinsk vitenskapelige delen, ettersom dette skal ligge utenfor konsistoriets beslutningsområde. En utredning om dette spørsmålet hviler på rektor Anders Hamsten

Den 7 februari 2016 går Urban Lendahl av som sekretær for Nobelforsamlingen ved KI og Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin. Angivelig årsak: Han kommer til  bli gransket i Macchiarini-saken.

Den 9 februar 2016 offentliggjøres det at Sten Heckscher skal lede granskningen av KI. Han har tidligere vært rikspolitisjef og leder i Högsta Förvaltningsdomstolen. 

Den 12 februar 2016 melder Karolinska universitetssjukhuset att utredningen rundt Macchiarinis operasjoner skal utføres av den eksterne granskeren Kjell Asplund, professor emeritus i medisin, samt leder i Statens medisinsk-etiske råd, Smer.  

Den 13 februar ved midnatt kunngjør rektor Anders Hamsten at han stiller sin plass til disposisjon. Lars Leijonborg, styreleder ved KI takker rektoren av, og det er prorektor Karin Dahlman-Wright som konstitueres som rektor fram til en ny kommer på plass.

Den 16 februar kunngjør Karin Dahlman-Wright at KI overlater undersøkelsene rundt Macchiarini og forskningsfusk, til CEPN, Centrala Etiksprövningsnämnden.

Den 22 februar kunngjør KI att de tar sikte på en beslutning om å avskjedige Paolo Macchiarini innen to uker. Forskerens fagforbund er kontaktet i spørsmålet. Tidlig i februar var det bestemt at han ikke skulle få forlenget ansettelse når hans periode er over 30 november i år.  

Samme dag begjærer dekanus for forskning, Hans-Gustaf Ljunggren, om å få gå.

Den 25 februar. Det kritiserte rektorsrådet, Jan Carlstedt-Duke, avsettes av den nye vikarierende rektoren for KI, Karin Dahlman-Wright.

Den 29 februar utnevnes Henrik Grönberg til vikarierende prorektor på KI.

Den 3 mars. Den svenske regjeringen beslutter å bytte ut deler av Kis styre, konsistoriet. Dette er en direkte følge av tumultene rundt Macchiarini og hans forskning. Detaljer om hvor mange eller hvilken av de nåværende styremedlemmene som skal gå avgjøres senest 1.april.

Den 23 mars. Den såkalte Personalansvarsnämnden på KI bestemmer at Paolo Macchiarini skal få sparken.