Nidobling i bruk av opiater på sykehjem
Bruk av all smertestillende, særlig de sterkeste medikamentene, har økt kraftig på ti år.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Det viser en kartlegging utført av stipendiat Reidun Sandvik ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (Sefas) ved Universitetet i Bergen. Hun har gjennomgått medisineringen til pasienter ved sykehjem i 14 kommuner i fire perioder; i 2000, 2004, 2009 og 2011.
Resultatene, som nylig er publisert i tidsskriftet Age og Ageing, ble først omtalt av Bergens Tidende. Studien viser at den samlede bruken av smertestillende er økt med 65 prosent fra 2000 til 2011. Bruken av paracetamol er mer enn doblet, mens bruken av de sterkeste medisinene (morfin og andre opiater) er nidoblet i samme periode.
Forskeren tror noe av årsaken kan være at smerteplastrene, som kom på markedet i 2004, har gjort det enklere å gi smertelindring til demente.
Avhengig av demensdiagnose
Sandvik fant forskjeller i medisineringen ut fra om pasienten hadde en demensdiagnose eller ikke. Blant annet er svake opiater mer hyppig forskrevet til dem uten demens.
– Vi ser at hele paletten av smertestillende blir brukt i mindre omfang til dem som har demens. Her kan vi nok forbedre oss, sier Sandvik til Dagens Medisin.
Syv medisiner hver i snitt
Dataene gir ikke svar på om sykehjemspasientene er under- eller overmedisinert. Men studien viste at den gjennomsnittlige sykehjemspasienten i gjennomsnitt fikk syv ulike medisiner i 2011.
– Dette tallet har økt siden 2000. Det kan være riktig behandling for noen, men syv medisiner i gjennomsnitt høyres mye ut. Helsedirektoratet har nylig initiert systematisk legemiddelgjennomgang, og det gjenstår å se om dette har effekt, sier Sandvik.
Bruk av flere medisiner øker risikoen for fall og skader, og Sandvik mener det er behov for bedre kartlegging av hvilke smerter sykehjemspasienter faktisk har.
Vil ha bedre kartlegging
– Det trengs flere leger og sykepleiere på sykehjemmene, og grunnkompetansen om smerte må opp. De ansatte må bruke kartleggingsverktøy for smerte; ikke bare gi et medikament, men følge opp og undersøke om det virker. Personer som er demente kan ikke selvrapportere, og krever at vi gjør en ekstra innsats for å vurdere om pasienten har smerter eller ikke, sier Sandvik.
Ifølge Sandvik løper demente en større risiko for underbehandling av smerte. Hun understreker at aggresjon, irritabilitet og annen type uønsket atferd kan skyldes at pasienter har smerter.
Tendensen med økende bruk av smertestillende er den samme i våre naboland. Studier viser også at jo eldre man er, jo større er sjansen for at man bruker smertestillende, særlig for kvinner.
Sandvik, R., Selbaek, G., Kirkevold, O., Aarsland, D. & Husebo, B. S. (2016). Analgesic prescribing patterns in Norwegian nursing homes from 2000 to 2011: trend analysis of four data samples. Age and Ageing, 54-60, doi: 10.1093/afv184