Norsk e-helse i verdenstoppen

Tor Arne Viksjø, administrerende direktør i Dips ASA
HELT SIDEN starten på 2000-tallet har det pågått en «stille revolusjon» ved norske sykehus. Det ene sykehuset etter det andre har gått over fra papirbasert pasientjournal til en digital journal. Sektoren er gradvis effektivisert, og det er spart hundrevis av årsverk som gikk til leting og bæring av papir. Samtidig øker pasientkvaliteten, journalen har blitt raskere tilgjengelig – og enklere enn før.
Samtidig med dette satset England på et av verdens største e-helseprosjekt, «National Program for IT». Dette skulle samle alle pasientjournaler for sykehusene og kommunelegene i et felles system. Etter ti år og over tolv milliarder pund ble prosjektet stanset og lagt ned i 2011. Dette er antakelig det største, internasjonale helse-IT-havariet noensinne.
MODERNISERINGEN. I 2013 annonserte helseminister Jeremy Hunt en ny satsing, det engelske helsevesenet skulle forlate papirjournaler og bli papirløst innen 2018. Fra et norsk perspektiv er det gledelig å kunne ønske «velkommen etter».
Status i dag er at elektroniske meldinger i stor grad har tatt over de gamle papirløsningene, faksen og drosjetransporten. Hver eneste dag går det over en halv million meldinger med medisinsk informasjon mellom aktørene i Helse-Norge. Det var svært gledelig å se at for eksempel Oslo Universitetssykehus i desember 2015 har elektronisk kommunikasjon med 281 av landets 428 kommuner, og at et stort og økende volum av henvisninger nå kommer elektronisk. For vel ett år siden var alt dette papirbasert.
HELSEDIGITALISERING. Noe av det mest spennende som skjedde i 2015, var Helsedirektoratets og helseregionenes satsing for å involvere pasientene bedre i sin egen behandling. Fra å være en sinke på feltet, har Norge nå viktige digitale tjenester på plass for en stor del av befolkningen. E-resept finnes i hele kommunehelsetjenesten, og sykehusene kommer etter. Når kjernejournal er på plass i hele landet, vil det alltid være tilgjengelig medisinsk viktig informasjon om deg som pasient i en akuttsituasjon, uansett hvor i landet du befinner deg.
Også pasientens eget helsevesen begynner å ta form. Helse Vest har på plass digital informasjon om pasientens timer og mulighet til sikker dialog direkte med helseforetaket. Helse Sør-Øst har MinJournal – en løsning hvor pasienten kan lese egne epikriser og se sine timer.
INNSYN. Helse Nord åpnet i desember sin elektroniske innsynsløsning, og nå kan alle pasientene i regionen logge seg inn og lese sin egen sykehusjournal på Helsenorge.no – på tvers av sykehusene i regionen. I 2016 følger resten av landet etter.
Dette er et viktig skritt i retning visjonen «Én innbygger – én journal». Løsningen, som er basert på internasjonale standarder, kan utvides til hele sektoren og bidra til å skape et effektivt, stabilt og trygt helsevesen. Utfordringen er å realisere slike mål i et helsevesen hvor ansvaret og finansieringen er strengt todelt. Da må de regionale helseforetakene, kommunehelsetjenesten og leverandørsiden, samarbeide nært og godt.
Oppgitte interessekonflikter:
Tor Arne Viksjø har i 40 år fulgt IKT-utviklingen gjennom ulike roller i helsevesenet, og som leder for Dips ASA, som utvikler og leverer helseløsninger i Norge.