– Høie har lovet noe sykehusene ikke kan holde

Et drøyt år etter at Stortinget vedtok at rituell omskjæring av guttebarn skal være et tilbud ved offentlige sykehus, er 81 operasjoner utført ved sykehusene. Samtidig utførte privatklinikker cirka 345 operasjoner i fjor.

Dette viser en oversikt som Dagens Medisin har innhentet fra de største sykehusene. Norsk Pasientregister vil først ha statistikken klar i april.

Mange på venteliste
Samtidig står minst 160 barn på venteliste til operasjonen som har en fastsatt egenandel på 4000 kroner. Oslo Universitetssykehus (OUS) utførte bare ni omskjæringer i fjor, og har 88 barn på venteliste.

– Det er ikke slik at barnekirurgisk avdeling har ledig kapasitet på personell eller operasjonsstuer, og vi har ikke fått tildelt ekstra ressurser i forbindelse med at ministeren har bestemt at omskjæring skal utføres i offentlige sykehus. Vi kan ikke prioritere rituelle omskjæringer fremfor medisinsk indiserte operasjoner for å få gjort dette, sier Gunnar Aksnes, seksjonsleder for barnekirurgi ved OUS.

– Trenert av det offentlige
Mens de offentlige sykehusene i liten grad utfører det lovpålagte inngrepet, har den private Parsennklinikken i Oslo utført rundt 300 operasjoner.

– Rituell omskjæring er ikke et reelt tilbud i det offentlige i dag. De har trenert dette fordi de ikke synes det er noe å prioritere, sier urolog Halvor Oustad, som leder klinikken.

OUS hadde to operasjonsdager for rituell omskjæring i fjor, hvor det ble leid inn personell som hadde fri.

– Jeg føler ikke at vi har trenert dette, men vi har ikke ledig kapasitet og sliter allerede med å få tatt unna medisinsk indiserte operasjoner. Helse- og omsorgsministeren har lovd noe vi ikke greier å holde. Skal vi utføre rituell omskjæring, må han fortelle oss hvilke av de andre pasientene vi ikke skal gi noe tilbud. Eller så må han skaffe oss ressursene til å gjøre begge deler, svarer Aksnes ved OUS.

Flest operasjoner i Trondheim
Med 37 operasjoner er St. Olavs Hospital i Trondheim det offentlige sykehuset som har utført flest omskjæringer. Sykehuset får også henvisninger fra Helse Nord, fordi verken Nordlandssykehuset i Bodø eller Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har leger som vil utføre inngrepet.

– Vi er ikke tilhengere av inngrepet, men vi vet at dette blir utført på disse barna uansett. Stortinget har bestemt at dette skal tilbys i det offentlige helsevesen i Norge og således vedtatt at dette ikke er å betrakte som et overgrep mot barn. Vi har ett klart kriterium, nemlig at det ikke skal gå utover syke barn. Vi tar disse operasjonene kun når vi har ledig kapasitet, så det blir litt nå og da, sier Øystein Drivenes, seksjonsleder på barnekirurgi ved St. Olavs Hospital.

Haukeland universitetssykehus har ennå ikke kommet i gang med inngrepene, men varsler at tilbudet skal være klart om to uker. 55 barn står på venteliste.

– Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Vi har måttet rigge oss til. Dette med egenandeler for barn er helt nytt, sier avdelingssjef Janiche Heltne, som forteller at ingen leger har reservert seg.

Ingen operert ved Ahus
Vestfold sykehus opererte åtte gutter i fjor. Noen leger har reservert seg, men det lave antallet henger først og fremst sammen med kapasitet, opplyser urolog og seksjonsleder Stein Øverby.

Sørlandet sykehus utførte tolv operasjoner før tilbudet ble lagt ned i fjor sommer. Årsaken var at kirurgen som utførte arbeidet, sluttet, og sykehuset klarte ikke å finne andre. Nå henvises pasientene til det private Ibsen Sykehuset i Skien, som foreløpig ikke har startet å operere.

Ved Akershus universitetssykehus (Ahus) er ingen omskåret. Overlege Frode S. Nilsen ved urologisk avdeling opplyser at «noen står på venteliste, men er ikke prioritert». Med unntak av to leger har alle reservert seg.

– Det er ingen hemmelighet at det var betydelig motstand i fagmiljøene mot å gjøre dette, sier fagdirektør Stein Bruland ved Østfold sykehus.

Østfold sykehus har derfor inngått en avtale med den private Ringvoll klinikken, hvor 45 gutter hittil er omskåret.

– Vi lever i et multikulturelt samfunn og det å ha respekt for andres religiøse utfoldelse, er viktig. Vi skal være åpne og bistå slik at dette blir gjort medisinsk korrekt og profesjonelt. Hvis ingen vil gjøre det i sykehus, går det utover barna fordi det uansett vil bli utført, sier administrerende direktør Heidi Solvang ved Ringvoll klinikken.

Reiser fortsatt utenlands
Da den omstridte omskjæringsloven ble innført, anslo regjeringen at det ville være behov for 2000 omskjæringer årlig. Tallet var basert på muslimske fødsler i Norge. Målet med loven var å ha bedre kontroll og sikre at omskjæringene skjer på en forsvarlig måte. De oppsiktsvekkende lave tallene på omskjæringer som er utført i offentlig regi, tyder likevel på at mange velger andre løsninger.

– Omskjæring er en veldig viktig skikk i islam som helst skal utføres innen 40 dager. Personlig tror jeg prisen og aldersgrensen bidrar til at folk velger andre løsninger enn det offentlige. Tar man barnet til hjemlandet, får man gjort det gratis fremfor å betale mange tusen kroner, sier Imran Kahn, talsperson for muslimsk kultursenter i Askim.

– Uheldig at det har tatt så lang tid
– Det er uheldig at det har tatt så lang tid for sykehusene å etablere et tilbud, skriver statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helse- og omsorgsdepartementet i en epost etter at Dagens Medisin henvendte seg til helseministeren.

– Har ministeren lovet noe som sykehusene ikke kan gjennomføre?

– Tilbakemeldingen jeg har fått fra de regionale helseforetakene, er at det arbeides med å bedre tilbudet, enten i egen region, gjennom avtaler om bruk av sykehus i andre regioner eller ved bruk av private. Foretakene melder til oss at de vil få økt kapasitet på dette området i år, og det ser altså ut som vi er i ferd med å få på plass ett bedre tilbud.

Skal evalueres
– Hvordan svarer du seksjonslederen som uttaler «skal vi utføre rituell omskjæring, må Bent Høie fortelle oss hvilke av de andre pasientene vi ikke skal gi noe tilbud. Eller så må han skaffe oss ressursene til å gjøre begge deler»?

– Målet med loven er å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte. Et tilgjengelig offentlig tilbud vil være med på å hindre at barn utsettes for helsefare. Da må de regionale helseforetakene sørge for at de som ønsker det får utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte.

På spørsmål om hvorvidt omskjæringsloven fungerer etter hensikten, svarer Brein-Karlsen at det skal gjennomføres en evaluering.

– Spørsmål man vil se nærmere på, er hvor inngrepet utføres, om det oppstår komplikasjoner tilknyttet inngrepene, og om tilbudet lar seg innpasse i virksomheten uten at det går på bekostning av andre typer helsehjelp.