– Årsaken til fryktkulturen finner man i profesjonen

Som mangeårig departementsråd har Anne Kari Lande Hasle vært tett på utformingen av norsk helsevesen. Nå takker hun av med pensjon.

Eskene på kontoret er pakket. Sjefen selv, helse- og omsorgsminister Bent Høie, takket henne av med tale og kanapeer dagen før. Nå er dagen kommet.

Anne Kari Lande Hasle har utsatt det i det lengste, men regelverket i departementet er nådeløs på at pensjonisttilværelsen starter ved utgangen av den måneden man fyller 70 år.

– Jeg har vært så engasjert i helsepolitikk, utvikling av helsetjenesten, administrasjon og ledelse, så det blir rart ikke å følge videre omorganiseringsprosjektet som vi startet i 2001. Å følge med på utsiden, er noe annet enn å være på innsiden, sier Lande Hasle, som har vært spesialrådgiver etter at hun gikk av som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet for tre år siden.

Kaller reform suksess
Lande Hasle er en av arkitektene bak den storstilte foretaksreformen, som resulterte i fem regionale foretak eid av staten.

– Vi hører om fryktkultur og underfinansiering. Hva er din dom over sykehusreformen i dag?

– Den er en suksess, slår hun umiddelbart fast.

– Alt har sine svakheter, men man må ikke glemme hvordan det var før. Det har blitt en ryddig ansvarslinje på ulike nivå. Vi har fått en likeverdig finansieringsordning over hele landet, selv om presset på økonomien alltid vil være der.

Hun har tidligere røpet at Helse Øst og Helse Sør ble slått sammen på grunn av konflikten mellom Ullevål og Rikshospitalet.

Arrogante leger
– Hva burde ha vært gjort annerledes?

– En helt klar svakhet, som jeg skulle ønske vi hadde skjønt, er at vi burde ha skåret gjennom og laget en ny lov for alt personell ved OUS for arbeidstid- og pensjonsordninger, uavhengig av om man hadde vært ansatt i staten eller Oslo fylkeskommune. Fortsatt er det personell som har forskjellige ordninger når de gjør samme arbeid. Det er utrolig trist og bidrar til å forsure kulturen.

Hun avviser likevel at man burde ha brukt mer tid på å utrede fusjonen, noe hun mener bare ville ha ført til større utgifter, flere maktkamper og mer usikkerhet. Årsaken til fryktkulturen finner man i profesjonen, heller enn i organiseringen, mener hun.

– Helsepersonell er ikke lette å lede. Det er lettere å bli arrogant enn ydmyk når man blir tatt opp på legestudiet og skal gjennom det. Utdanningen har ikke vektlagt nok verdien av å lytte til andre. Dette mester-/svenn-begrepet, hvor de unge skal lære av professoren, fordrer et konservativt system, mener Lande Hasle.

Byråkrathets – helt forferdelig
Som departementsråd gjennom 14 år var Lande Hasle Norges mektigste helsebyråkrat, men likevel «usynlig» for mange.

– Det er vi som er møtepunktet mellom politikk og administrasjon, hvor man skal sørge for at politisk ledelse klarer å gjøre jobben sin samtidig som man leder en administrasjon med komplekse oppgaver og mange muligheter for å trå feil. Byråkratiet er levende, i motsetning til hva mange tror. Til og med politikere spytter jo byråkrati ut av munnen.

Stemmen brister når hun snakker om hvordan byråkrater nærmest har blitt et skjellsord.

– Jeg synes det er helt forferdelig. Hvis ikke vi hadde gjort jobben, kunne ikke politikerne fungere. Byråkratiet er selve grunnmuren, og det går raskt galt for statsråder hvis embetsverket ikke fungerer. Jeg hater unødvendig byråkrati, men jeg elsker godt byråkrati. Det som er problematisk, er når man opplever byråkrater som er mer opptatt av makten enn å gjøre jobben. Slike personer har jeg jaktet på i systemet, sier hun.

Plukket dagens ledere
Om sin egen maktutøvelse, blant annet da hun utpekte Bjørn-Inge Larsen som sin etterfølger, sier hun følgende:

– Å sørge for at det vokser bak seg, er en viktig, men undervurdert del av det å være leder. Det å være med å sette sammen en ledergruppe er et privilegium. Jeg er enig i at det blir et problem hvis noen tenker at «uten å kjenne henne, kommer man ingen vei», men slik har det ikke vært.

Ikke overraskende tegner det ikke til å bli en A4-pensjonisttilværelse for sosionomen som ble toppbyråkrat. 70-åringen blir deltidsdirektør ved institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo i en periode, samtidig som hun skal lede helseregisterkonferansen i mars.

Ble selv pasient
I fjor fikk helsevesen-arkitekten erfare tjenesten fra en annen side, da hun selv ble operert for brystkreft. De to svulstene ble oppdaget gjennom mammografiscreening.

– Alt gikk helt strøkent og jeg tenker ikke mer på det, selv om jeg innkalles til kontroll hvert halve år. Jeg fikk utrolig bra behandling og arbeidsfordelingen fungerte; jeg ble operert på Ullevål og strålet på Rikshospitalet.

Forholdet mellom politikk og administrasjon har vært den røde tråden i Lande Hasles yrkesliv, helt siden hun ble ansatt og «fostret opp» av tidligere helsedirektør Karl Evang.

– Jeg utviklet en spesialitet, som var å ta på meg helt umulige politiske oppgaver. Jeg ble rekruttert inn for å jobbe med narkotikapolitikk og var saksbehandler på abortloven med alle kompromisser og avveiinger som er bygget inn i den. Fordelen med så vanskelige oppgaver er at forventningene er lave og mange forventer at man går på trynet. Lykkes man, får man så mye mer ut av det, forteller hun.

Bevilgninger til sine egne
– Som departementsråd skal du gjennomføre statsrådens politikk, selv om du mener det er en dårlig ide. Hvilke slike saker har vært vanskeligst?

– Det som har vært vanskeligst, og det gjelder partier av alle farger, er når det er snakk om bevilgninger som ligger veldig nært ministerens hjemtrakter. Man må ikke trå over grensen og prioritere noen på bekostning av noe annet. De som har opplevd å bli hengt ut for å forfordele, har lært, sier hun.

Som eksempel nevner hun da daværende barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken måtte gå av etter å ha bevilget penger til SVs ungdomsparti.

– Hold dere unna abortloven
I tillegg er det en klar advarsel hun har gitt alle sine sjefer.

– Abortspørsmålet kommer opp med jevne mellomrom, med forskjellige vinklinger. Da har jeg alltid sagt «Hold deg unna abortloven». Skal man gå inn i det spørsmålet, må man ha tenkt gjennom hele spørsmålet. Den loven er litt sånn EU-politikk i underlivet. Den er omfattet med mye følelser og rører ved hele kvinnekampen.

Alle minnes reservasjonssaken som ble så betent at helseminister Bent Høie måtte snu.

– Det er et veldig godt eksempel på at det ble fattet en politisk beslutning på et felt uten at man rådførte seg med embetsverket, sier Lande Hasle.

– Nærsykehus falsk trygghet
Hun gir Høie ros for arbeidet med Nasjonal sykehusplan, og hun støtter sentraliseringsplanene.

– Tryggheten med å ha et sykehus i nærheten, er falsk. Jeg er enig i sentraliseringsvalgene som tas. Man får bedre tjenester og mer ut av pengene ved å satse på prehospitale tjenester.

– Hvis du selv hadde vært statsråd for én dag, hva ville du ha utrettet?

– Så glad som jeg er i organisasjonen, ville jeg brukt tiden på å gjøre de rundt meg gode. Da blir det flere flinke som vet hva de skal gjøre, og man får en handlekraft langt utover seg selv.