Større salg av sykehusfinansierte legemidler

I 2015 hadde norske apotek en total omsetning på mer enn 30 milliarder kroner. Av denne summen utgjorde legemiddelomsetningen mer enn 23 milliarder kroner.

Oddbjørn Tysnes, næringspolitisk direktør i Apotekforeningen, løfter frem den økte omsetningen av såkalte h-reseptlegemidler som den mest iøynefallende trenden i statistikken.  

20 prosent av utgiftene
Disse legemidlene finansieres av helseforetakene, men brukes utenfor sykehusene, og solgte for 2,2 milliarder kroner i fjor. Inkluderer man også legemidlene som er inkludert i ordningen fra og med 1. januar i år, ligger omsetningen på nærmere 3,7 milliarder kroner.

– Vi ser en langvarig ganske sterk vekst i legemidler finansiert av sykehusene. Dette er i hovedsak ganske dyre legemidler, sier Tysnes til Dagens Medisin.

Han viser til at sykehusene i 2016 vil bruke anslagsvis 20 prosent av de offentlige utgiftene til reseptpliktige legemidler som brukes utenfor sykehus, samtidig som disse legemidlene ikke utgjør mer enn 0,5 prosent av forbruket målt i definerte døgndoser.

Todelt omsetning
Blant øvrige generelle trender i apotekomsetningen trekker Tysnes frem en forbruksvekst på to prosent – målt i antall doser – som først og fremst skyldes økt befolkning og flere eldre; en kortvarig prisvekst som skyldes lav kronekurs; og at medisinsk forbruksmateriell utgjør en større andel av salget for varer som ikke er legemidler.

 – De siste årene har det også skjedd en todeling av omsetningen: Mange legemidler som tradisjonelt har solgt veldig mye, har nå fått generisk konkurranse, er blitt mye billigere og brukes mye mer. På den annen side er det kommet nye legemidler som er veldig dyre, som ikke brukes av like mange, men som fortsatt gjør store utslag på statistikken, sier Tysnes.

På omsetningstoppen
Disse legemidlene hadde størst omsetning i 2015:

1. Adalimumab (Humira): 506,4 millioner kroner. Brukes blant annet til behandling av leddgikt, tarmsykdom og psoriasis.
2. Etanercept (Enbrel): 465,9 millioner kroner. Brukes blant annet til behandling av leddgikt og psoriasis.
3. Infliksimab (Remicade, Remsima): 341,2 millioner kroner. Brukes blant annet til behandling av leddgikt, tarmsykdom og psoriasis.
4. Paracetamol (Paracet, Panodil osv.): 299,7 millioner kroner. Ikke-steroid antiinflammatorisk middel.
5. Sofosbuvir og ledipasvir (Harvoni): 286,5 millioner kroner. Brukes til behandling av hepatitt C.
6. Koagulasjonsfaktor VIII (Advate, Helixate osv.): 249,2 millioner kroner. Brukes til behandling av blødersykdommer.
7. Rituksimab (Mabthera): 230,7 millioner kroner. Brukes til kreftbehandling.
8. Salmeterol (Seretide): 226,4 millioner kroner. Brukes til behandling av kols og astma.
9. Formoterol (Symbicort): 215,6 millioner kroner. Brukes til behandlingen av kols og astma.
10. Fingolimod (Gilenya): 198,4 millioner kroner. Brukes til behandling av multippel sklerose.

Omsetningstallene er hentet fra Apotekforeningens database, som registrerer salgene i alle landets apotek. Til forskjell fra statistikktjenesten Farmastats omsetningstall, omfatter disse tallene apotekavanse, merverdiavgift og eventuelle rabatter.