Identifiserer storforbrukerne av helsetjenester

– Man bør i enda større grad bruke ressurser på å forbedre tilbudet for alvorlig syke enn på å rette tiltak mot mindre ressurskrevende pasienter, mener forsker Trine Magnus ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF.
Å bruke mer på de pasientene som bruker mest ressurser i helsevesenet, gir størst gevinst, ifølge en ny rapport fra SKDE.

Senteret har identifisert storforbrukerne av helsetjenester nord i landet, og fant at ti prosent av pasientene i Nord-Norge står for to tredeler av ressursbruken i Helse Nord. Storforbrukerne står for rundt én tredel av liggedøgnene.

«Ikke overraskende»
Rapporten konkluderer at skreddersydde tiltak for å forbedre tilbudet for disse pasientene, kan ha et større potensial for kvalitetsheving og sparing enn tiltak som rettes mot mindre ressurskrevende pasienter.
Det at en liten gruppe alvorlig syke er storforbrukere i spesialisthelsetjenesten, er ikke overraskende, ifølge Magnus som er leder ved SKDE. Hun mener resultatene speiler landet for øvrig:
– Våre tall samsvarer med både nasjonale tall, og med data fra helsetjenesten i USA. Det ser altså ut til at uansett finansiering av helsevesenet, bruker ti prosent av de syke om lag to tredeler av ressursene, sier Magnus.

Storforbrukere
I rapporten er storforbrukerne definert som de ti prosentene av pasienter med høyest ressursforbruk gjennom ett år.
– Målt i DRG-poeng forbrukte de ti prosent mest ressurskrevende pasientene 66 prosent av ressursene.
– Én prosent av de mest ressurskrevende pasientene forbrukte 20 prosent av ressursene.
Magnus mener rapporten viser at man i enda større grad bør bruke ressurser til å forbedre tilbudet for alvorlig syke enn på å rette tiltak mot mindre ressurskrevende pasienter.
– Med rapporten ønsker vi å fokusere på den mest ressurskrevende andelen av pasientene, og vise hvilke pasientgrupper dette er.  Det er jo slik at en liten gruppe pasienter har behov for veldig mye ressurser, mens én halvpart av pasientene bruker nesten ingen ting. Bedre kvalitet og optimalisert ressursbruk overfor dem som bruker mest ressurser, vil derfor gi størst gevinst på alle måter.

Samhandlingsreformen
– Det er ikke slik at sykehusene er fulle av pasienter som ikke burde være der: De som legger beslag på de største ressursene, er pasienter med alvorlige sykdommer og høy dødelighet.
Magnus peker på at samhandlingsreformen er et eksempel på at det fra politisk hold ofte fokuseres på å spare penger på de områdene som bruker minst ressurser.
– Reformen er kjempeflott, og fokuserer på at de pasientene som skal ha tilbud på lavest mulig nivå, får best mulig tilbud med riktig ressursbruk. Samhandlingsreformen dreier seg om å optimalisere tilbudet, og det er bra. Men jeg personlig tror ikke at man får noe ressurssparing ut av den, sier Magnus til Dagens Medisin.

Pakkeforløp
– Det er selvsagt også potensial for å forbedre tilbudet til de alvorlig syke. I sykehusene kan man forbedre logistikken, som man for eksempel gjør med pakkeforløp for kreft. Slik systematiserer man hensiktsmessige forløp for store pasientgrupper. Dette er bedre for pasientene og gir en bedre ressursutnyttelse totalt sett, påpeker Trine Magnus.
Den såkalte Storforbruksrapporten beskriver karakteristika ved sykehusepisoder for «storforbrukere» av somatiske spesialisthelsetjenester bosatt i Helse Nord i 2012.