Han vil ha en nasjonal diabetesplan

– Norge trenger en nasjonal diabetesplan. Slik lød appellen fra Diabetesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot til de folkevalgte under DM Arenas fagseminar om diabetes 24. september.
Ketil Kjenseth (V) i Stortingets helse- og omsorgskomité stiller seg helhjertet bak oppfordringen. Ifølge Venstre-politikeren bør en slik plan foreligge allerede i løpet av 2016.
Kjenseth peker på problemer som at mange går med udiagnostisert type 2-diabetes, at diabetesregisteret i Norge fungerer dårlig fordi få fastleger rapporterer til registeret, og at diabetes utgjør en spesielt stor utfordring hos innvandrerbefolkningen – der språk og informasjonsformidling kan være vanskelig.
– Vi har også ulike behandlingskulturer i Norge. Hvis vi sammenligner Hedmark og Oppland – to fylker som nærmest er helt like når det gjelder demografi og geografi – er det veldig stor forskjell på forskrivingen av diabetesmedikamenter. Min hypotese er at det skyldes forskjeller i kunnskap og holdninger blant fastlegene.

Spare lidelse og utgifter
Ifølge Kjenseth bør planen beskrive tiltak som sikrer at kommunene prioriterer forebygging og tidlig innsats mot diabetes, at samhandlingen om diabetesbehandling – både innenfor kommunene og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten – skjer på en fornuftig måte, og at fastlegene skoleres til å bruke diabetesregisteret riktig. Han mener forebygging og tidlig innsats både kan spare pasientene for lidelse og helsebudsjettene for store utgifter.
– Når så mange ikke får påvist diagnosen – og mange av dem som får diagnosen, ikke følger den opp skikkelig – er det mange som får svært alvorlige komplikasjoner. Da hoper de seg opp i spesialisthelsetjenesten, og det blir stor pågang for å få dialysebehandling. Dette er en stor belastning for både pasientene og helsebudsjettene. Vi er nødt til å se på hvilke investeringer vi kan gjøre for å hindre flest mulig i å havne der, sier Kjenseth.

Vil vente på meldinger
Kristin Ørmen Johnsen (H) i Stortingets helse- og omsorgskomité viser på sin side til at Helsedirektoratet jobber med nye retningslinjer for diabetes, at regjeringen har lansert tre stortingsmeldinger som berører diabetesbehandling – Primærhelsemeldingen, Legemiddelmeldingen og Folkehelsemeldingen – og at Nasjonal helse- og sykehusplan lanseres i høst.
– Det er litt prematurt å skulle gå i gang med en plan for diabetes før disse store, strategiske dokumentene er behandlet. En eventuell plan må ses i sammenheng med det som blir vedtatt i meldingene, sier Johnsen.
Hun mener vedtakene som fattes i regjeringens stortingsmeldinger, kan bli avgjørende for hvilke planer og strategier man skal lage. Johnsen viser også til at den nasjonale strategien mot ikke-smittsomme sykdommer fra 2013 – den såkalte NCD-strategien – oppfordret til å følge Helse Nords eksempel og lage regionale handlingsplaner mot diabetes, og hun mener helseregionene bør følge opp denne oppfordringen.

– Ansvarsfraskrivelse
Venstres Ketil Kjenseth er imidlertid bekymret for at de delene av regjeringens stortingsmeldinger som berører diabetes, blir for generelle for å takle utfordringen, og at det tar for lang tid før man får bukt med problemene:
– Jeg frykter at vi får en fortsatt ansvarsfraskrivelse – både innenfor kommunene og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sier han.