LMIs holdning til åpenhet

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
I DAGENS MEDISIN (13/ 2015) skriver professorene Per Eystein Lønning og Olav Mella: «Dersom noen mener at tiltaket med hemmeligholdelse skal gagne pasientens interesser, er vi i vår tungnemhet nødt til å få det forklart». Jeg skal her gjøre et forsøk.
Utgangspunktet for Lønning og Mellas artikkel er min kronikk i Dagens Medisin (8/2015): «Pasientavtaler kan sikre nye medisiner». Her forsøker jeg å forklare hvorfor vi trenger et bedre system, et rammeverk, som er forutsigbart med hensyn på hvordan forhandlinger mellom partene - sykehus og legemiddelindustri – skal foregå.
PROFITT. Det partene forhandler om, er blant annet prisen på legemidlet. Det er ikke vanskelig å forstå at sykehusene ønsker å kjøpe legemidler til best mulig pris, og det er ikke vanskelig å forstå at legemiddelfirmaene ønsker å selge til best mulig pris. Kall det gjerne profitt, for det er jo det det er. En del av profitten vil selvfølgelig tilbakeføres til aksjeeierne ettersom vi er en kommersiell bransje, men en andel av denne profitten brukes også til å forske frem nye legemidler.
Dette mener vi vil gagne pasientenes interesser.
NØYTRALITET. Spørsmålet Lønning og Mella stiller, er hvordan LMI både kan være for størst mulig grad av åpenhet, men samtidig være nøytral i forhold til om enkelte firmaer ber om spesielle avtaler. Juss, er det kjedelige svaret. Vi er en bransjeorganisasjon: 57 små og store legemiddelfirmaer – norske og multinasjonale – er medlemmer hos oss. LMI må av konkurransemessige hensyn, i henhold til Konkurranseloven § 10, første ledd, være nøytrale i forhold til hvilke strategier de enkelte medlemsfirmaene velger i anbudsprosessene med LIS. I tillegg til norsk lovgivning må vi forholde oss til internasjonale spilleregler, da store deler av legemiddelindustrien er en internasjonal industri.
Det er derfor opp til hvert enkelt firma å svare på hvorfor de har valgt en bestemt strategi.
ÅPENHET. Så hva mener vi med at vi «er for størst mulig grad av åpenhet»? Da snakker vi om alle områder som ikke reguleres av konkurranselovgivningen.
I vår bransje er det nulltoleranse for feilinformasjon. Det er derfor satt i gang en rekke tiltak for å sikre mer åpenhet rundt alle deler av utviklingen av legemidler, samt offentliggjøring av finansiell overføring og støtte til helsepersonell. Disse tiltakene skal både skape bedre legemidler, større tillit til legemidler og en rettferdig konkurranse mellom legemiddelselskapene (1).
RAMMEVERK. Vi har aldri sagt at «hemmelighold skal gagne pasientenes interesser». Vi har tvert imot sagt at vi ønsker å unngå situasjoner der norske pasienter må vente lenge på nye livsforlengende legemidler på grunn av forhandlinger og uenighet om verdien av et legemiddel. Vi mener derfor vi trenger et rammeverk og forbedringer i metodevurderingssystemet når partene er uenige og det hindrer pasienter tilgang til viktige medisiner. Pasienttilgangsavtaler er én mulig løsning.
Vi vil også fortsatt jobbe for at myndighetene ikke bare fokuserer på lanseringsprisen i prisforhandlingene, men tar med hele regnestykket: økt overlevelse over tid, flere vunne leveår, og flere tilbake i arbeidslivet (2).
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1) Karita Bekkemellems blogg: «Mer åpenhet om kliniske studier»: http://www.dagensmedisin.no/blogger/karita-bekkemellem/2014/09/20/mer-apenhet-om-kliniske-studier
2) Karita Bekkemellems blogg: De vanskelige prioriteringene:
http://www.dagensmedisin.no/blogger/karita-bekkemellem/2015/08/17/de-vanskelige-prioriteringene/