Botox ga færre klasehodepine-anfall

Norske pasienter inngår i den første publiserte studien i verden på injisering av onabotulinumtoxin A (botox) i nervestrukturen (spehenoplatine ganglion) hos personer med kronisk klasehodepine.

Bak pilotstudien, som nylig er publisert i Cephalalgia, står forskere og leger ved NTNU og St.

Olavs Hospital. Ifølge førsteforfatter Daniel Fossum Bratbak er legene ved St. Olavs Hospital også de første i verden som har prøvd ut behandling med botox ved klasehodepine.

Studien viser at halvparten av pasientene fikk minst 50 prosent færre anfall etter botoxinjeksjon. Det forekom én alvorlig uønsket medisinsk hendelse – en bakre neseblødning som ble behandlet med vellykket resultat.

– I gjennomsnitt var reduksjonen på 80 prosent hos de pasientene som responderte på behandlingen, det vil si dem som fikk over 50 prosent reduksjon av anfallene over en seks måneders periode, sier Daniel Fossum Bratbak til Dagens Medisin.

Han er stipendiat ved Institutt for nevromedisin ved NTNU og lege under spesialisering ved Nevrokirurgisk avdeling på St. Olavs Hospital.

Ingen god behandling
Pilotstudien omfatter ti pasienter og har sammenlignet antallet anfall (frekvens) per uke i minimum to uker før botox-injeksjon, med månedlig anfallsfrekvens i opptil seks måneder etter injeksjon.

Pasientene hadde i gjennomsnitt 18 anfall per uke før studiestart. Én måned etter injeksjon var antallet anfall redusert til elleve, til åtte etter to måneder og til seks etter tre måneder.

Deretter steg frekvensen til henholdsvis syv, åtte og ni anfall, etter fire, fem og seks måneder.
Bratbak forteller at det i dag ikke er noen god behandling for pasienter med kronisk klasehodepine, definert som daglige anfall i minst elleve av tolv måneder, og som ikke responderer på medisiner.

– Dette er en pasientgruppe som er ekstremt plaget av hodepinen, som også er kalt selvmordshodepine.

Effekt i opptil ett år
Han legger vekt på at det trengs randomisert og placebokontrollerte studier før dette eventuelt kan bli et nytt behandlingstilbud.
– Studien er en liten, åpen og ikke placebokontrollert studie, men så langt er resultatene lovende.
Ifølge Bratbak forventes effekten av botox, når den brukes på det autonome nervesystemet, å vare fra tre til tolv måneder.
– Noen hadde veldig god effekt i tre måneder, og noen hadde god effekt i seks måneder. Vi vet fra klinikken at de tre som hadde god effekt i et halvt år, som er tidspunktet for oppfølgingsslutt, hadde vedvarende effekt i til sammen cirka ett år.

Også ved migrene
St. Olavs Hospital prøver også ut effekten av botoxinjeksjon på pasienter med kronisk migrene. Forskningsgruppen ved NTNU/sykehuset har utviklet et eget operasjonsinstrument, MultiGuide, for behandlingen som brukes i migrene-studien, og her foregår behandlingen med våkne pasienter som får lokalbedøvelse. I pilotstudien på klasehodepine, fikk pasientene narkose.

Randomisert studie
Behandlingen regnes som eksperimentell, og sykehuset behandler bare pasienter som inngår, eller har inngått, i studier. Det inkluderes imidlertid fortsatt pasienter til migrene-studien.
– Hva skjer etter at pilotstudien på klasehodepine er avsluttet?

– Vi søker nå midler for å gjennomføre en internasjonal placebokontrollert studie, både på klasehodepine og kronisk migrene.

– Hva kan dere si om resultatene fra den pågående migrenestudien?

– Det eneste vi kan si så langt, er at det ser ut som om resultatene av behandlingen ikke ser dårligere ut enn for klasehodepine, svarer Bratbak.

Cephalalgia, forhåndspublisert på nett 31. juli 2015, doi: 10.1177/0333102415597891