KRITISK: Kronikkforfatter Erik Hexeberg stiller spørsmål ved kvaliteten på drikkevann i Norge.  Foto: Privat

– Skal vi fortsatt ha Europas dårligste drikkevann?

Opptil 400.000 årlige sykedager skyldes dårlig vannkvalitet. Hvorfor skal vi i rike Norge har Europas dårligste vannkvalitet, spør Erik Hexeberg.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Erik Hexeberg, lege dr. med. spesialisering i indremedisin. Leder av Kostreform for bedre helse og tredjekandidat på Venstres liste i Øystre Slidre.

I AFTENPOSTEN 19.juli starter administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, sin kronikk med: «Få ting er viktigere i samfunnet enn at maten vi spiser er trygg, drikkevannet rent, og at dyrene er friske og har det godt.» Han fremstiller Mattilsynet som vaktbikkjen for mattrygghet, men gjør vaktbikkjen egentlig jobben sin?

BLANT DE DÅRLIGSTE I EUROPA. Stortingsmelding 19, Folkehelsemeldingen, passerte Stortinget like før sommeren. Drikkevannet i Norge beskrives: «Norge har et av de dårligste vann- og avløpsnettene i Europa, og anslagsvis 30 til 40 prosent av det rensede drikkevannet tapes på grunn av lekkasjer i ledningsnettet. …. Når ledningsnettet lekker, kan avløpsvann fra omgivelsene lett trenge inn og forurense drikkevannet. Dette kan føre til alvorlige sykdomsutbrudd. I følge Folkehelseinstituttets anslag fører dårlig ledningsnett og mangelfull rensing av drikkevannet til mellom 225 000 og 400 000 sykedager per år.» Det er opplagt mange flere som er plaget av forurenset drikkevann uten at det resulterer i sykefravær.

SMÅ ANLEGG, UKJENT STATUS. I tillegg står det i Stortingsmeldingen: «Om lag 600 000 forbrukere har sin vannforsyning fra små anlegg, der status på drikkevannet i stor grad er ukjent for myndighetene.» Enda mere bekymringsfullt blir det når jeg leser: «De forventede klimaendringene med blant annet økte nedbørsmengder og dermed mer overvann forventes å forsterke problemene.»

Et lite søk viser at Mattilsynet er ansvarlig for å føre tilsyn med drikkevannskvaliteten. Siste tilgjengelige årsrapport er for 2013, og Mattilsynet hadde da mottatt rapport fra ca 1.300 av totalt 5.000 anlegg (1600 forsynte flere enn 50 innbyggere).

BEKYMRING. Mattilsynet formidler sin bekymring i rapporten: «Investeringsbehovet for å gi økt forsyningssikkerhet og vannkvalitet vil være betydelig for mange vannverk. Dette omfatter blant annet bedre vannbehandling og bedre ledningsnett. Mattilsynets utfordring er blant annet å holde tritt med et økende behov for tilsyn med vannverkene og annet nødvendig arbeid for å sikre trygt drikkevann i tilstrekkelige mengder.» Mattilsynet skriver også: «All informasjon er basert på det som vannverkseierne har meldt inn til Mattilsynet. …… Ved gjennomgang av informasjonen i Mattilsynets datasystem viser det seg at noen vannverk unnlater å rapportere. Flere av dem som rapporterer har på sin side en del informasjonsfelt som ikke ble besvart, samt at det legges inn feil data.»

VANNKVALITET HOS FORBRUKERNE. Rapporten forteller noe om analyser fra vannkilde og etter at vannet har passert vannverket. Men det forteller ingenting om vannkvaliteten ute hos forbrukerne. Med et sprukkent ledningsnett er det jo det som er interessant. Burde vi ikke kunne forvente at siste målinger over vannkvalitet ble presentert på Mattilsynets nettside, inklusive målinger på forbrukernivå?

DÅRLIGST I EUROPA. Hvorfor skal vi i rike Norge ha Europas dårligste vannkvalitet? Mattilsynet skriver: «Kostnader til utbedringer av ledningsnett og andre deler av vannforsyningssystemet skal dekkes gjennom vanngebyrene, og er dermed ikke avhengig av kommunal økonomi.» Men er det så enkelt?

Powered by Labrador CMS