Dropper norske toppsjefer

– Det blir rart, det gjør jo det. Jeg har hatt det bra i firmaet lenge. Klart det blir rart å slutte, sier Åge Nærdal, som har vært en prominent figur innen legemiddelbransjen i mange år.
19. juni hadde han sin siste dag i GlaxoSmithKline AS (GSK), etter 21 år i bedriften og 13 år som administrerende direktør.
Nedbemanning og sluttpakker
GSK har tidligere vært gjennom flere runder med nedbemanninger og sluttpakker, blant annet på grunn av den økonomiske krisen i Europa.
Nå er firmaet i gang med en global restruktureringsprosess, og den norske toppsjefen blir dermed erstattet av sveitsiske Christian Probst, som i dag arbeider i GSK i Sveits.
– Vi har operert de siste årene med én organisasjon for Skandinavia og én for Finland/Baltikum. Disse blir gjort om til en felles struktur. Det gjøres endringer innen mange regioner, sier Nærdal, men presiserer at det fortsatt vil være en «general manager» for Norge.
Skal spare én milliard pund
Men det er lite dramatikk rundt Nærdals avgang, ifølge ham selv:
– Toppsjefen i firmaet var ute i fjor høst og lovte børsen at i løpet av de neste tre årene skal det spares én milliard pund, så det innebærer nok forandringer mange steder. GSK globalt har en omsetning på 24–25 milliarder pund i året, så én milliard pund er store penger når en skal begynne å spare, sier Nærdal.
Slutt for Slinning
I april i år fikk også Mundipharmas tidligere norgessjef Helge Slinning beskjed om å forlate sin post, etter 15 år som sjef.
– Jeg hadde gleden av å være ansatt nummer én, og har vært der til i dag. Sånn sett er jeg overrasket over at det ble besluttet at direktørstillingen skulle fjernes og erstattes med en «Head of Nordics», sier Slinning til Dagens Medisin.
Han mener det er uklokt å kvitte seg med ekspertise lokalt, og frykter at en svekket lokal organisasjon også kan stille svakere ved tildeling av legemidler ved mangel internasjonalt.
– Jeg tror det går utover kompetansen i firmaene, nærheten til markedet og dermed også pasientene.
«Kort og brutalt»
– Hvordan har prosessen vært?
– Det kom som lyn fra klar himmel – ikke noe forutgående signal i det hele tatt. Jeg fikk en telefon etter jeg kom igjen fra ferie. Nord-Europasjefen ringte: «Takk for nå», sa han – og det var det. Relativt kort og brutalt, sier Slinning.
Dette var på en tirsdag, og på fredagen samme uke ble avgjørelsen formelt tatt.
– Norge er en forsvinnende liten del av markedet. Det har skjedd i mange andre firmaer at nordiske sjefer er fjernet, så har de kommet på andre tanker og begynt å fylle opp med enkeltstillinger. De har kuttet, og etter hvert kuttet for mye. Men nå tar jeg mulighetene som de kommer. Jeg forlater skuten med hodet hevet og ryggen rak, sier han.
«Organisasjonsendring»
AstraZeneca har frem til nå hatt en Nordisk/Baltisk organisasjon, hvor Bjarne Johnson har hatt rollen som daglig leder i Norge og VP Sales Nordic med ansvar for salgsorganisasjonen i alle de fire nordiske land. Rollen som VP Sales forsvinner nå som følge av reorganisering.
– AstraZeneca skal bygge om organisasjonen med basis i de fire terapiområdene onkologi, diabetes, hjerte/kar og lunge/inflammasjon. Men det er en organisasjonsendring, ikke en nedbemanning, presiserer Johnson.
– Faktisk er det flere stillinger i den nye organisasjonen enn vi hadde tidligere, sier han.
«Spesialisering»
Johnson mener det er viktig å få frem at endringene er positive, fordi det fører til at selskapet blir spesialisert innen sine kjerneområder. Han mener også at Legemiddelmeldingen og andre signaler fra politisk hold gir grunn til optimisme.
– Trenden er at de fleste selskaper blir mer spesialiserte, noe som krever en annen kompetanse. Det gjør at man organiserer seg deretter. Selvfølgelig skulle en gjerne ha hatt så mange ansatte i Norge som mulig, men en må forholde seg til de vilkårene som finnes – det er som i andre industrier.
Karita Bekkemellem: – Håper vi kan bli bedre
Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) tror det er liten grunn til uro om lederskifter i bransjen generelt.
– Jeg tror det er nok å skanne nyhetsbildet i Finansavisen og Dagens Næringsliv, så ser en at på dette nivået er det mange av våre som har blitt headhuntet til andre firmaer og fått en annen karrierevei etter å ha vært i et norsk firma, sier Bekkemellem.
Ser utfordringer
Hun fremholder at omstilling ikke er ensbetydende med nedskjæring, men ser likevel utfordringer i internasjonal lavkonjunktur og stigende arbeidsledighet i Norge.
– Norge har de laveste prisene på preparater i Vest-Europa, og dette gjør noe med hvor mange man skal sette inn på et kontor i Norge. Klart det vil ha betydning når et stort konsern er nødt til å kutte. Norge er i tillegg helt på bunn i sammenheng med å få legemiddelindustrien inn i studier. Fryktelig dårlig. Men vi håper at vi kan bli bedre etter hvert.
Regnestykkene
– Med høye norske lønninger, blir det ikke da et enkelt regnestykke?
– Norsk legemiddelindustri er konkurransedyktige, leveringsdyktige og har mye kompetanse, så jeg håper at det blir vektet. Men det er jo regnestykkene man sitter og ser på, det er jo det, sier Bekkemellem.