«Feil hos sykehus med best pasientsikkerhetskultur»

Tonje Elisabeth Hansen, fagsjef ved Nordlandssykehuset
DAGENS MEDISIN (9/2015) publiserte 5. mai en artikkel med tittelen «Sykehuset med best pasientsikkerhetskultur gjorde mest feil». Artikkelen er basert på studien «Are measurements of patient safety culture and adverse events valid and reliable? Results from a cross sectional study», av Per G Farup.
Konklusjonen i både originalartikkelen og den redaksjonelle omtalen i Dagens Medisin, er at i en norsk sykehusavdeling med høy skår på pasientsikkerhetskultur, ble det funnet signifikant flere pasientskader enn ved en annen sykehusavdeling i et annet sykehus, som hadde lavere skår på pasientsikkerhetskultur.
Det er flere forhold med denne studien som må kommenteres.
METODEN. Først av alt har studien benyttet metoden Global Trigger Tool (GTT) for kartlegging av pasientskader. Denne metoden tar ikke stilling til om det er begått feil, men kartlegger antallet pasientskader – og klassifisere dem et alvorlighetsgrad og type – retrospektivt (1).
Det er anslått at bare ca. 50 prosent av pasientskadene som avdekkes ved GTT-metoden, kunne ha vært forebygget (2,3). Det synes derfor underlig å bruke dette verktøyet til å beskrive feil som er gjort av helsepersonell i en avdeling. Hvis en sammenligning med resultatet av pasientsikkerhetskulturundersøkelsen skulle ha gitt mening, måtte man ha brukt avviksmeldingene som helsepersonellet selv rapporterte inn ved de to avdelingene.
GTTs «objektive» kartlegging er uavhengig av pasientsikkerhetskulturen i en avdeling, mens meldekulturen forteller noe om hvor opptatt de ansatte i avdelingen er av pasientsikkerhet og hvordan kulturen er for å være åpne om uønskede hendelser.
SVAKHET. For det andre er det flere forhold med metoden brukt i studien som ikke er beskrevet godt nok, og som dermed utgjør en svakhet med studien:
•    Det er beskrevet at en av de to avdelingene har flere kreftpasienter, men det er ikke angitt hvilken avdeling. Kreftpasienter med sitt sykdomspanorama er ofte mer utsatt for risiko for pasientskader og kan dermed utgjøre en forskjell mellom de to avdelingene.
•    En av avdelingene har signifikant mer administrativt personell enn den andre avdelingen, noe som også kan påvirke resultatet. Nærhet til pasienten har betydning for hvordan pasientsikkerhetskulturen oppfattes.
•    Antallet pasientopphold som er analysert med GTT, er lavt, henholdsvis på 135 og 137, sammenlignet med det som anbefales for få finne endringer over tid (1). Det lave antallet pasientopphold kan bidra til at resultatene skapes av tilfeldigheter og ikke av faktiske forhold.
•    Det er et team som har utført GTT-analysen for begge avdelingene, men det er ikke beskrevet i hvilken rekkefølge dette ble gjort; om pasientoppholdene ble randomisert etc?
BEGRENSET VERDI. Det er kjent at jo mer erfaring en har med GTT-metoden, desto lettere finner man pasientskader – og da spesielt de mindre alvorlige skadene (kategori E). Dette kan være med på å forklare forskjellen i antallet pasientskader som ble funnet ved de to avdelingene.
Forfatteren av artikkelen kjenner tydeligvis ikke GTT-metoden godt. GTT-verktøyet er en metode som skal brukes til å kartlegge pasientskader forårsaket av aktiv behandling, og følge pasientskaderatene over tid. Verktøyet skal ikke brukes til sammenligning mellom avdelinger, sykehus eller foretak, fordi skaderaten er avhengig av pasientpopulasjonen, fagområder (høyere skaderate blant opererende fag) og kompleksiteten i behandlingen som gis (1).
Konklusjonen med at verktøyet har begrenset verdi for sammenligning mellom sykehus, er derfor gitt på forhånd.
GIR IKKE SVAR. Til slutt konkluderer forfatteren med at begge verktøyene som er brukt i studien, har store svakheter, og at studien ble utført for å kartlegge verdien til verktøyene.
Til det er det å kommentere at denne studien ikke har gitt noe svar på verken styrken eller svakheten til verktøyene, da de ikke er brukt riktig i forhold til tesen om at et miljø med god pasientsikkerhetskultur også har god kultur for å unngå feil og melde de feilene som begås.
Studien kan derfor ikke gi svar på om det er en sammenheng mellom pasientsikkerhetskulturen i en avdeling og hvor trygt det er som pasient å bli innlagt der.
Referanser:
1) Griffin FA, Resar RK. IHI Global Trigger Tool for Measuring Adverse Events (Second Edition). IHI Innovation Series white paper. Cambridge, MA: Institute for Healthcare Improvement; 2009.
http://www.ihi.org/resources/Pages/IHIWhitePapers/IHIGlobalTriggerToolWhitePaper.aspx
2) Characterisations of adverse events detected in a university hospital: a 4-year study using the Global Trigger Tool method
http://bmjopen.bmj.com/content/4/5/e004879.full
3) Christopher P. Landrigan, M.D., M.P.H., Gareth J. Parry, Ph.D., Catherine B. Bones, M.S.W., Andrew D. Hackbarth, M.Phil., Donald A. Goldmann, M.D., and Paul J. Sharek, M.D., M.P.H. N Engl J Med 2010; 363:2124-2134
http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMsa1004404
Ingen oppgitte interessekonflikter