Gir millioninntekterfra det offentlige

Som Dagens Medisin har skrevet, har det i flere år hersket uenighet om hvorvidt det er riktig å teste kvinner med nyoppstått brystkreft, med en såkalt full sekvensering; en gentest som gir et fullstendig søk etter mutasjon i begge BRCA-gener.
Refunderer over 40.000 per test
Oslo universitetssykehus (OUS) tok i bruk denne testen i stor skala i fjor, i strid med det helsemyndighetene anbefaler.

Testen gir en refusjon fra det offentlige på over 40.000 kroner.
I 2014 ga testen sykehuset inntekter på cirka 116 millioner kroner.
Rundt 40 prosent av disse inntektene, kom fra testingen av pasienter med nyoppdaget brystkreft eller eggstokkreft gjennom tilbudet som OUS startet 1. januar 2014.
– De øvrige kom fra friske familiemedlemmer som ble henvist til oss for prediktiv gentesting på grunn av opphoping av bryst- eller eggstokkreft i familien, eller pasienter med tidligere gjennomgått bryst- eller eggstokkreft som av ulike grunner ikke fikk tilbud om testing den gang de var syke og ble henvist til oss i 2014, sier professor Dag Erik Undlien, som er leder ved avdeling for medisinsk genetikk ved OUS.
Jolie-effekten
– Sistnevnte kategorier av henvisninger har økt mye hos oss, i likhet med ved andre avdelinger i inn- og utland, etter at Angelina Jolie sto fram med sin historie, sier Undlien.
– Dette er eksempel på en test som er feilpriset, ifølge intensjonen i prissystemet. Det er mange tester på sykehuset som er for dårlig betalt, noen er for godt betalt. Dette reflekterer teknologiutviklingen innen genetikk: Her henger ikke prissettingen med, sier Undlien.
«Fisker i Smutthullet»
Gunnar Houge, professor ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin ved Haukeland  universitetssjukehus, mener imidlertid at OUS «forsyner» seg:
– Utstrakt bruk av en test som BRCA-sekvensering, slik det nå gjøres i Helse Sør Øst, er som å fiske i Smutthullet i Barentshavet: Sykehuset kan forsyne seg av fellesskapets midler utenom offisielle budsjetter – og uten at den medisinske begrunnelsen står i rimelig forhold til samfunnskostnaden og risikoen for gjøre usikre funn.
– I en gentest utløser hver bokstav du leser, en ganske god pris fra trygdesystemet: Jo flere bokstaver du leser, desto mer betaling får du. Dette kan i verste fall gå ut over liv og helse, fordi regioner som ikke har et sekvenseringstilbud selv må betale for testen, hvilket i praksis kan innebære en skjevfordeling av helseressurser. Det finnes pasienter som burde ha hatt slike gentester, men som ikke får det på grunn av dagens takstsystem, sier han.
«Riktig medisin»
– Hvis Houge her insinuerer at vi har etablert denne praksisen ut fra ønsker om store inntekter, kjenner han vår avdeling og OUS dårlig. Vi tilbyr dette fordi vår erfaring har vist oss at dette er en riktig tilnærming. I motsetning til hva Houge hevder, viser våre data og erfaringer at dette er riktig medisin, sier Undlien.
Helsedirektoratet (Hdir) sier de ikke kjenner til hvordan prisen på testen er fremkommet, og at direktoratet på dette grunnlaget ikke kan uttale seg om hvorvidt det er snakk om en overprising av disse undersøkelsene.
Utreder ny finansiering
– Hdir skriver at den anbefalte testen er «vesentlig billigere». I den nasjonale utredningen «Persontilpasset medisin» 2013/2014 pekes det på at det «snarest mulig bør foretas en gjennomgang av gjeldende laboratorietakster og urimelig prissetting for oppgjør på tvers av regionene». Når er takstene tenkt oppdatert?
– På generelt grunnlag ser vi at det i dagens takstsystem kan være uoverensstemmelser mellom dagens kostnadsnivå ved enkelte laboratorieanalyser og refusjon fra Helfo. Det er utviklet et nytt laboratoriekodeverk som nå tas i bruk av de ulike laboratoriene. Hdir jobber på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med en endring av dagens finansieringsordning for offentlige og private laboratorier med avtale, svarer Anne Hafstad, som er prosjektdirektør for Nasjonal kreftstrategi i Helsedirektoratet.
– Finansieringsordningen skal være basert på det nye laboratoriekodeverket, og det tas sikte på en eventuell innføring fra 2017. Hensikten med ny finansieringsordning er blant annet å sikre bedre samsvar mellom kostnader ved ulike analyser, og hva det offentlige ved Helfo refunderer, tilføyer hun.