Retten til mat – fra ord til handling

Aslaug Drotningsvik, klinisk ernæringsfysiolog
Henriette Walaas Krogh, klinisk ernæringsfysiolog
begge i Fagpolitisk Utvalg, Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF)
NRK SETTER NÅ søkelyset på dokumentert systemsvikt innen flere samfunnssystem i Norge. Ett av fokusområdene er eldreomsorg. Her peker NRK på en alvorlig situasjon og viser til omfattende, og til dels grove brudd, på menneskerettighetene til eldre i norske sykehjem.
I FNs verdenserklæring om menneskerettighetene, artikkel 25, er retten til mat beskrevet. I norsk helsetjeneste blir ikke denne rettigheten ivaretatt. «Etter Statens helsetilsyns oppfatning er det en reell fare for at eldre med ernæringsproblemer ikke blir fanget opp av kommunens tjenesteapparat, og dermed heller ikke får nødvendig helsehjelp til å få dekket sitt grunnleggende behov for mat og drikke».
SYSTEMATISK SVIKT. Dessverre er dette ingen overraskelse. Underernæring hos eldre er et kjent og stort problem i dagens Helse-Norge. Som NRK trekker frem, foreligger det i dag en systematisk svikt i ernæringstilbudet i norsk helsetjeneste. Nyere forskning viser at om lag 25 prosent av pasientene er underernært – uten at det iverksettes ernæringsbehandling. To av tre sykehjem oppfyller ikke kravene for god ernæringspraksis.
Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF), har i en årrekke påpekt overfor norske helsepolitikere og myndigheter at det foreligger vedvarende, systematisk svikt i tilbud om ernæringsbehandling til syke eldre, og at det er stort behov for flere kliniske ernæringsfysiologer i helsetjenesten for å bedre situasjonen.
LIVSKVALITET. Underernæring har alvorlige konsekvenser for samfunnet og for den enkelte. Mangelfull identifisering og behandling av underernæring medfører økt forbruk av helsetjenester og økt liggetid på sykehus.
En dårlig ernæringstilstand gir blant annet økt risiko for infeksjoner og svekker fysisk og kognitiv funksjon. Ved å sikre ernæring, bedres livskvalitet og sykelighet reduseres.
MER KOMPETANSE! Mangel på kompetanse, mangel på klinisk ernæringsfaglig utdannet personell og manglende lederforankring, er kjente barrierer for implementering av godt ernæringsarbeid i helsetjenesten. Helsepersonell i kommunehelsetjenesten har en svært tøff arbeidshverdag, og de fleste kan enes om at økte ressurser er nødvendig for å gi de ansatte muligheten til å nå over oppgavene de er satt til å utføre.
Tilgang til en større bredde av kompetanse å samarbeide og rådføre seg med, vil lette arbeidsdagen til den enkelte og bedre pasientomsorgen.
VERDIGHET. Det er en langt lavere tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette til tross for at norske helsepolitikere og myndigheter i en årrekke selv har pekt på behov for å øke tilgangen, og at det foreligger omfattende dokumentasjon som entydig viser at det å styrke kommunehelsetjenesten med kliniske ernæringsfysiologer, er nødvendig og gir umiddelbare resultater både for pasientene og samarbeidende helsepersonell.
Riktig ernæring utgjør en grunnleggende forutsetning for god og verdig eldreomsorg. Et absolutt minstekrav er at retten til mat ivaretas. Vil erkjennelsen av brudd på menneskerettigheter være nok til å gjøre fine ord og festtaler om til handling?
Ingen oppgitte interessekonflikter