På pasientlaget

Pasienten ble, i en eller annen form, nevnt 149 ganger. Legen og sykepleieren ble omtalt henholdsvis 14 og én gang.
Den blå regjeringen har feiret ett år ved makten. Helsepolitikken har om ikke snudd ryggen til legen og sykepleieren, så i alle fall vendt blikket mot pasienten. Samtidig gjenstår enormt mye arbeid før man kan sies å ha skapt pasientens helsetjeneste. 2015 blir året hvor Høie skal levere Stortinget sine planer for hvordan primær- og spesialisthelsetjenesten skal endres til mer brukervennlige systemer.
TIDLIGERE helsepolitikere har snakket om «pasienten i sentrum», uten at det førte til stort annet enn at praten sto i sentrum. I møte med virkeligheten omdannes gode visjoner til tåkeprat om slagordene ikke fylles med konkret innhold, virkemidler og rammer som gjør dem mulig å realisere.
Med sketsjen «suppe i sentrum» satte norgeshistoriens dyktigste komikere, Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr., ord og bilder på en selvgodhet man kan treffe på i departementale korridorer, dog – og takk og pris for det – stadig sjeldnere.
DET gjenstår å se om Høie lykkes med å skape pasientens helsetjeneste. Prosjektet er også dristig fordi fallhøyden er stor. Ikke minst er det vanskelig å måle. Når er visjonen nådd?
Å få det til på fire år, er trolig umulig. Dersom regjeringen gjenvelges, kan han komme et godt stykke lengre. Sannsynligvis snakker vi om at dette er endringsprosesser som tar fra ti til femten år. Dette tidsaspektet er ikke Bent Høie så interessert å snakke om. Men også personer som jobber tett med stortingsmeldingene som neste år kommer på løpende bånd, mener dette endringsarbeidet vil strekke seg langt over utover en valgperiode.
EN del fagfolk drar nok lett på smilebåndet av «pasientens helsetjeneste». Det handler nok ikke først og fremst om den store uenigheten om målet. Problemet har snarere vært den smertefulle erfaringen mange har gjort seg etter stadig nye reformer, en slagordpreget helsepolitikk og gjentatte løfter fra politikere og myndigheter uten tilstrekkelig forståelse og innsikt i den kliniske hverdagen.
Bent Høie mener imidlertid at det ikke er noen vei utom. Ingen beslutninger skal tas om, men med – og i samråd med – pasienten. To nylige eksempler vitner om at helseministeren ikke bare snakker om dette, men står opp for sitt valgspråk – også i konfrontasjon med fagfolkene.
UNDER Dagens Medisins fagseminar om psykisk helse for to uker siden omtalte flere fagpersoner egne faggrupper som navet – eller sentrum – for den gode behandlingen.
Dette fant Bent Høie seg ikke i. Helseministeren er mild i formen, men var ikke til å misforstå da han fastslo at fagfolkene hadde feil fokus: Det er pasientene som er «navet» i behandlingen, ikke helsearbeiderne. Deretter beskrev han ordskiftet som et eksempel på at det kan bli «nokså smertefullt» å få endret helsetjenesten i den retningen han ønsker.
Vi har forsøkt å gjøre opp status for kreftpakkeforløpene, to måneder før de innføres. Her er Høie tydelig på at fagfolkene begynner i feil ende når de ønsker penger før pakkeforløpene innføres. Om det er en klok strategi, vil tiden vise.
Tidligere helseministre har skygget unna i debatt med fagpersoner og henvist til at de «forventer» at RHF-ene og sykehusene gir god behandling. Derfor skal Bent Høie ha følgende: Han står opp for sin helsepolitiske visjon – også når han møter motstand. Det står det respekt av.
Leder, Dagens Medisin 19/2014