Størst effekt av tarmkreftscreening hos yngre

Det viser resultatene av den norske, randomiserte Norccap-studien, publisert onsdag i JAMA. Dette er den fjerde av de største randomiserte studiene på screening for tarmkreft som er publisert internasjonalt, men den eneste som har screenet personer helt ned i 50 års alder.
Den yngre aldersgruppen (50-54 år) som ble screenet, hadde 32 prosent redusert risiko for å få tarmkreft etter median 10,9 år. Risikoreduksjonen på 17 prosent for de screenede i alderen 55-64 år – sammenlignet med ikke-screenede.
Sigmoidoskopi-undersøkelse
– Det er enda gunstigere å screene de yngre, og det ser ut til at det vil være fornuftig å inkludere folk i begynnelsen av 50-årene, siden effekten av screening slår enda bedre ut enn for dem i aldersgruppen 55 til 64 år, sier sisteforfatter av studien, Geir Hoff til Dagens Medisin.

Her er professor, assisterende forskningssjef ved Sykehuset Telemark og rådgiver ved Kreftregisteret, som har eierskapet til Norccap-studien.

Førsteforfatterne av studien er legene Øyvind Holme og Magnus Løberg, begge Fullbright-stipendiater i Boston.
– Vet dere ved hvilket alderstrinn gevinsten av screening er aller størst?
– Nei det må vi se nærmere på, svarer Hoff.
Den norske studien har randomisert til enten en kontrollgruppe som ikke screenes eller enten  screening med sigmoidoskopi (endoskopisk undersøkelse av nedre del av tykktarmen) og sigmoidoskopi med FOBT (avføringsprøve som avdekker eventuelt blod i avføring). Det  var ingen forskjell mellom de to sistnevnte metodene.
Redusert dødelighet
Aftenposten viser til at dødeligheten av tarmkreft reduseres med 27 prosent for alle screenede i Norccap-studien sammenlignet med ikke-screenede. Den relative risikoreduksjonen for å få tarmkreft er på 20 prosent.
– Resultatene viser at for å unngå ett tilfelle av tarmkreft, må vi invitere 500 til screening, og for å unngå ett dødsfall av tarmkreft,  må cirka 1500 inviteres til screening. Den absolutte risikoen for å få tarmkreft er cirka 5 prosent, og med screening kan den reduseres til 4 prosent. Så 96 prosent kommer til å dø av noe annet, konstaterer Hoff.
Én av fem screenede ble henvist til koloskop etter påviste polypper i tarmen ved sigmoidoskopi.
– Hvor stor er risikoen for at polyppene utvikler seg til kreft?
– Mindre enn 5 prosent av polyppene vil utvikles til å bli kreft.  Vi vet veldig lite av det naturlige forløpet for polypper og hvilke som har størst potensial til å bli kreft. Dette er et eksempel på kunnskapshull i medisinen. Så vi overbehandler ved at vi fjerner alle polyppene, sier Hoff.
– Er det da riktig å igangsette et stort screeningprosjekt?
– Det er helseøkonomien som kommer til å avgjøre, og her er det mye usikkerhet, svarer Hoff.
Flere metoder
I en ledsagende lederartikkel i tidsskriftet JAMA, påpekes at DNA-tester for tarmkreft kan utkonkurrere andre screeningmetoder.
– Hva mener du om det?
– DNA-testene er foreløpig veldig dyre, og det er store volum av avføring som må avgis. Men det skjer mye interessant forskning på dette, ikke minst i Norge og under ledelse av gruppen til Ragnhild Lothe, sier Hoff.
I Norge pågår også en pilotundersøkelse av screening for tarmkreft med sigmoidoskopi sammenlignet med avføringsprøve alene.
– Avføringsprøve  er designet for å gjennomføres i flere runder, annethvert år over en tiårsperiode. Ulempen er at en slik test er avhengig av det blør fra en lesjon/polypp, og svulster blør ikke konstant. En DNA-test baserer seg på cellekjerner fra svulsten, som avstøtes hele tiden.
Populasjonsbasert
Norccap er de eneste av de tre andre store studiene, fra henholdsvis USA, Storbritannia og Italia, som er ren populasjonsbasert, ifølge Hoff.
– Det betyr at vi har invitert til deltakelse direkte fra Folkeregisteret. Vi fikk 63 prosent oppslutning. De andre landene har spurt folk om de vil la seg randomisere. Cirka halvparten sa ja til dette, og av disse deltok 75 prosent. Det betyr at vi har en reell større oppmøteprosent, kommenterer Hoff.
– Var de yngre mer villige til å delta i screeningprosjektet enn de eldre?
– Det var ikke store forskjeller her.
Parallelle løp
Hoff har jobbet med screening for tarmkreft i en årrekke og er opptatt av at det bør gjennomføres flere randomiserte studier parallelt.
– Det er så mye usikkerhet rundt screening, så vi bør kjøre flere randomiserte studier parallelt. Nå har vi gående pilot på sigmoidoskopi sammenlignet med avføringsprøve, men jeg hadde også ønsket meg en arm med koloskopi og DNA-test. Alle screeningprogram bør innføres trinnvis i randomiserbare forskningsmodeller, mener Hoff og legger til:
– Vi må ivareta dem med symptomer før vi innkaller til screening av symptomfrie. Og koloskopikapasiteten må bygges ut. Koloskopi er den største flaskehalsen uansett hvilke screeningmetode man eventuelt velger, understreker Hoff.