– Lovende resultater med kognitiv rehabilitering

Stipendiat og nevropsykolog Jan Stubberud ved Sunnaas sykehus er førsteforfatter av studien og disputerer i dag.
Han har oversatt den kanadiske metoden til norsk og samarbeider tett med forskere i Toronto.
Hjernens plastisitet
Goal Management Training (GMT) er en kanadisk-utviklet metode som omfatter teknikker og strategier for å bedre hjernens eksekutive funksjoner, som er evnen til problemløsning, planlegging og gjennomføring av mer dagligdagse oppgaver.
GMT tar utgangspunkt i hjernens plastisitet, evnen til å forandre seg for å kompensere for skader.
Den norske randomiserte studien viste signifikant bedring etter GMT på oppmerksomhet, konsentrasjon, evne til planlegging, mestring og psykisk helse, sammenlignet med en kontrollgruppe.
Vedvarende effekt
– Effekten er lovende og oppløftende. For eksempel så vi på en test som krevde planlegging og evne til å organisere seg, at intervensjonsgruppen disponerte tiden dobbelt så bra etter behandlingen sammenlignet med kontrollgruppen. Vi så forbedring på rene kognitive tester, og intervensjonsgruppen rapporterte også færre feil/forglemmelser i hverdagen. Faktisk var bedringen størst seks måneder etter avsluttet trening. Det kan bety at de innlærte strategiene har blitt automatisert i tiden etter behandlingen, sier Stubberud.
– Kan dette skyldes eventuelle strukturelle endringer i hjernen som følge av treningen?
– Vi har ikke brukt bildediagnostikk og kan ikke svare på det. Andre studier har vist endringer etter samme type trening, og en amerikansk studie har vist hjerneendringer etter GMT.
Medfødte og ervervede lidelser
Ifølge Stubberud er det første gang metoden er testet ut i Norge, og første gang internasjonalt det er dokumentert resultater ved medfødte lidelser som gir kognitive vansker.
– Metoden er tidligere brukt på pasienter som har fått hjerneskade etter ulykke, hjerneslag, hjernesvulst eller annen ervervet sykdom. Vi er de første som viser effekt ved en medfødt tilstand. Mange med ryggmargsbrokk har også kognitive vansker. Nær ni av ti har hydrocefalus. Selv om de får operert inn dren, kan kognitive funksjoner påvirkes.
Studien omfatter 38 personer med ryggmargsbrokk, rekruttert fra TRS, Sunnaas Sykehus. Treningsprogrammet er gruppebasert og varte i tre måneder. En nevropsykolog og en koterapeut ledet treningen. Kontrollgruppen fikk ingen trening mens studien pågikk, men fikk samme GMT-opplegg etter at studien var over.
Også ved ADHD
Stubberud mener metoden også vil ha god effekt på andre grupper med kognitive vansker. – Vi begynner å se at GMT også kan brukes på andre grupper, som personer med ADHD og schizofreni, som har noen av de samme kognitive vanskene.
Han er nå involvert i en ny studie på slagpasienter og personer med traumatisk hjerneskade.
– Er det noen grupper som viser bedre effekt av GMT?
– Vi håper vi kan svare på det nå, men ingen har funnet subgrupper så langt.
Forskerne så også en reduksjon i angst og depresjon. – Dette kan muligens forklares med at de opplever større mestring og kontroll. Vi vet også at bedret oppmerksomhet har betydning for psykisk helse.
Blir standardbehandling
Ifølge Stubberud er ikke GMT spesielt ressurskrevende. – Det kan kjøres grupper én gang i uken eller annenhver uke.
Nå blir opplegget standardbehandling ved Sunnaas. – Inntil nå har dette kun vært forskningsbasert, men i løpet av dette året og neste år vil GMT bli en del av det medisinske tilbudet.
– Er effekten av GMT bare målt i kognitiv fungering, eller vil noen bli så mye bedre at de for eksempel kan komme tilbake i arbeid?
– Tall fra USA og Canada som omfatter personer som har falt ut av jobb etter hjerneslag eller traumatisk hjerneskade, viser at dette er enormt kostbart. Noen studier har vist at treningen kan gjøre det mulig å komme delvis tilbake til jobb. Mange andre grupper faller også utenom arbeidslivet, for eksempel personer med ADHD. Det er ingen tvil om at GMT er samfunnsnyttig, mener Stubberud.
To publiserte studier inngår i doktoravhandling til Stubberud, én publisert i Neuropsychological Rehabilitation i år og én studie publisert i fjor i Journal of the International Neuropsychological Society.