Jenter har dårligere selvbilde enn før

I fjor vår svarte 44 prosent av unge jenter at de i det siste har følt at «alt er et slit», på spørsmål om hvordan de har hatt det siste uke.
Bare hver fjerde av guttene opplever det samme. Halvparten av jentene plages også av at de bekymrer seg mye.
I 2010 hadde 12 prosent av jentene et negativt selvbilde, mens hele 17 prosent var misfornøyd med egen kropp da undersøkelsen ble gjennomført i fjor vår. Både i fjor og for fire år siden var det bare 3 prosent av guttene som har et negativt selvbilde.
Gjelder mange
Det viser resultatene fra en undersøkelse blant ungdom i Stavanger, publisert i NOVA-rapport 2/14. Forskerne Silje Hartberg og Kristinn Hegna i NOVA står bak undersøkelsen.
– Sjelden vi ser så store endringer på sånne fenomener over så kort tid. Hvis kroppsbildet ser ut til å ha større og større sammenheng med selvbildet, er det til grunn til bekymring hvis denne utviklingen fortsetter. Allerede i dag er forekomsten av depressivt stemningsleie og negativt selvbilde, særlig blant jenter, bekymringsfull, sier Kristinn Hegna til Dagens Medisin.
Hun legger til at gutter med negativt selvbilde og kroppsbilde, har det like ille som jentene, selv om færre gutter enn jenter opplever det slik.
Hver tredje misfornøyd
Flere jenter enn gutter svarte at de var misfornøyd med måten de lever livet litt sitt på. I fjor gjaldt dette én av tre jenter, mot hver fjerde i 2010.
Nesten fire av ti jenter forteller at de ofte er skuffet over seg selv, mens tre av ti svarte det samme for fire år siden.
– Dette gjelder også flere jenter enn gutter, bemerker Hegna.
På spørsmålet om jeg liker meg selv slik jeg er, svarer 27 prosent av jentene og 8 prosent av guttene at det passer ganske eller svært dårlig.
Og mens mer enn hver fjerde jente svarer at utsagnet ”jeg er stort sett for nøyd med meg selv” passer ganske eller svært dårlig, er det bare 10 prosent av guttene som mener det samme.
Påvirkes av sosiale medier
I likhet med andre undersøkelser, finner også NOVA-forskerne at flere jenter enn gutter har depressive symptomer.
Analyser viser at nesten én av fem jenter har så tydelige symptomer at de faller innenfor definisjonen av depressive plager. Dette gjelder bare 6 prosent av guttene.

– Er det noe som har større betydning?
– Det kan være det samlede trykket som bidrar på forskjellige måter. Kan hende har kropp og utseende fått større betydning for selvbildet enn tidligere. Derfor spiller sosiale medier, som spiller mye på vellykkethet, en viktig rolle. Presentasjonene er ofte redigert og nøye utvalgt for å gi et så positivt bilde som mulig, og det er lett å sammenligne seg med andre. Ungdom er spesielt sårbare for denne typen sammenligninger. Utdanningssystemet stiller også høyere krav enn før, sier Hegna.
Krav også i fritiden
Hun legger til at kravene i skole, idrett og til å holde seg i form, bidrar til stress i hverdagen for ungdommene og at de unge også opplever krav på fritiden.
– Fritiden var tidligere en arena uten så mange krav, mens det nå ser ut til at de unge opplever flere krav med betydning for fremtiden også på denne friarenaen. Det kan tenkes at endringer på alle arenaer virker i samme retning, spekulerer Hegna.
– Har du tanker om hva som kan bidra til en mer positiv utvikling?
– Det er lite de unge selv kan gjøre på egenhånd. Det krever kollektiv innsats fra skole, medelever, medier og foreldre. For eksempel viste en ny studie fra USA at i familier hvor mødre var lite opptatt av kropp og utseende, hadde døtrene et bedre kroppsbilde, svarer Kristinn Hegna.
Snakker helst med venner
De aller fleste ungdommene som deltok i studien ville snakket med en god venn hvis de fikk personlige problemer. Omtrent en tredel av jentene og hver fjerde gutt kunne tenkt seg å snakke med helsesøster.
I overkant av ni av ti jenter som ikke hadde personlige problemer eller et negativt selvbilde, oppgir at de ville ha snakket med moren sin. Disse skiller seg fra jenter som har et negativt selvbilde eller depressive symptomer.  Her ville bare 68 prosent ha gått til mor.
Spørreundersøkelsen ”Hør på meg – Ung i Stavanger 2013” har hatt et spesielt fokus på psykisk helse selvbilde/kroppsbilde og selvskading.
Totalt fikk 5974 ungdomsskoleelever og elever i første klasse på videregående tilbud om å delta våren 2013, og henholdsvis 84 prosent og 82 prosent svarte.
Tilsvarende undersøkelser ble også gjennomført i 1994, 2002 og 2010.