Akuttmedisin: Hvordan har Ahus ført an?

Gayle Galletta, overlege ved akuttmedisinsk avdeling, Medisinsk divisjon ved Ahus
MYE HAR blitt skrevet denne siste uken om Akershus universitetssykehus (Ahus) og omstillingsprosessen av de akuttmedisinske legene. Den siste uken har det nye akuttmedisinske programmet ved Ahus fått mye skriftlig støtte både fra sykepleierne og ambulansetjenesten.
Nå er det tid for å fortelle historien min. Jeg er den første av de tre amerikanske akuttmedisinske overlegene som ble ansatt ved Ahus i april 2013.
Først bør jeg begynne med litt bakgrunnsinformasjon.
INEFFEKTIVT. Ahus er Norges største akuttmottak med cirka 44.000 innleggelser i året; cirka 50 prosent indremedisinske, 40 prosent kirurgiske og 10 prosent nevrologiske. Sykehuset dekker en befolkning på omtrent 500.000.
Selv om Ahus ble bygget nytt i 2008, overtok sykehuset 160.000 pasienter fra andre sykehus i Oslo-området i 2011, og så startet problemene: Ahus var underbemannet og ineffektiv.
I 2012 hadde Ahus de fleste klagene til pasient- og brukerombudet (529), sammenlignet med andre sykehus i Oslo-området. Pasientene klaget om lange ventetider og Ahus var over gjennomsnittet når det gjaldt meldinger av unaturlige dødsfall til Helsetilsynet.
ERFARNE I FRONT.  Ledelsen ved sykehuset på dette tidspunktet, administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir og direktør Yngve Mikkelsen ved Medisinsk Divisjon (MD), bestemte seg for å innføre akuttmedisinske spesialister – og sette erfarne leger foran.
Mellom april og september i fjor ble 8.5 overleger; tre amerikanske akuttmedisinspesialister, tre norske indremedisinske leger, én anestesiolog, én barnelege og én kirurg, ansatt for å dekke akuttmottaket hele døgnet.
PROBLEMATISK. Selv om dette var en start, er det min mening at det var problematisk å begynne under den medisinske divisjonen. Akuttmedisin, som først ble etablert i USA på 1960-tallet, er en primær spesialitet som behandler og stabiliserer akutte skader og sykdommer i pasienter av alle aldersgrupper. Akuttmedisinske leger er vant til å vurdere symptomer; magesmerter og svimmelhet for eksempel, og ikke bare behandle diagnoser.
Det er en gruppe som sier at Norge er forskjellig fra alle de andre land på grunn av Norges utviklede fastlegesystem. Fakta er at cirka 30 prosent av pasientene våre kommer til akuttmottaket direkte fra AMK, uten vurdering av en fastlege.
TIL FEIL AVDELING. Det er i tillegg varierende kompetanse på legevaktene. Pasientene blir ofte lagt inn med symptomdiagnoser. Det er ikke uvanlig at en pasient kommer til feil avdeling i akuttmottaket. En pasient med Fourniers gangrene som ble meldt til medisin med spørsmål om sepsis, og en annen med en AAA som ble meldt til medisin med magesmerter og anemi, er bare to eksempler.
Slik som radiologi ikke ligger under en annen avdeling, bør heller ikke akuttmedisin ligge under en andre avdeling; det vil si en supraspesialitet av indremedisin. Akuttmedisin er en spesialitet som er avhengig av samarbeid mellom mange forskjellige fag.
UPROFESJONELT. Det er ikke lenger en hemmelighet at de akuttmedisinske overlegene ved Ahus ikke ble akseptert av de indremedisinske overlegene. Jeg kan bare spekulere i årsaken til dette. Det er sikkert ikke på grunn av pasientmangel. Kanskje det var dårlig kommunikasjon fra ledelsen før vi begynte; eller misforståelse om faget; eller de følte sin egen spesialitet truet – eller at konseptet er unorsk?
Den uprofesjonelle kampen som jeg personlig har opplevd under mine ti måneder ved Ahus, har vært utrolig ubehagelig. Men det burde ikke ha vært en overraskelse for meg ettersom historien var den samme i USA på 1960–70 tallet, med kirurgene som kjempet imot akuttmedisin som sin egen spesialitet.
BEKYMRINGSMELDING. I oktober 2013 ble det skrevet et brev av overlegene i den medisinske divisjonen. Brevet ble sendt til Mikkelsen og deretter videre som en bekymringsmelding til styret.
Det ble oppgitt mange feil, og som respons i et brev fra 11.november 2013 forklarte Mikkelsen til overlegene i medisinsk divisjon at «Avdeling for akuttmedisin ble opprettet 1. januar 2013 etter en bred gjennomgang med tilhørende drøftinger av hele organisasjonsstrukturen i Medisinsk divisjon – med basis i bred dokumentasjon fra litteraturen. Ahus sitt arbeid i akuttmedisinsk avdeling har som fokus å sikre nødvendig spesialist kompetanse 24/7 for akutt syke pasienter i opptaksområdet. Bakgrunnen for denne satsingen er å sikre nødvendig beslutningskompetanse tidlig i pasientforløpet, noe som er i tråd med føringer fra direktoratet og ny regjering».
Og videre: «Helsedirektoratet utdyper ønsker om en pilot innen akuttmedisin i sin rapport om fremtidens legespesialister (15– 2079, utgitt juni 2013, s. 84), og Ahus søker om regionale og nasjonale kompetansetjenester innen området. Videre er kompetansekrav i akuttmottak en sentral del av den nye regjeringens helseplattform. Det må også påpekes at Legeforeningen, som medlem og representant i Den europeiske organisasjonen for legespesialister (UEMS) Section of Emergency Medicine, forplikter seg til å følge retningslinjer og curriculum utarbeidet for akutt- og mottaksmedisin i Europa».
Jeg presiserer at den siste setningen ble skrevet tidligere i et brev fra Lars Petter Bjørnsen og Oddvar Uleberg i Norsk Selskap i akuttmedisin (Norsem) den 14.mai 2013.
OMSTILLING. «Det er 6 prosent flere pasienter i akuttmottaket i 2013 sammenlignet med 2012», skriver Mikkelsen. «Det er ikke registrert tendenser til økt tid i AKM i denne perioden. Videre er nå nær alle pasientene triagert innen fire minutter etter ankomst».
«Opplevelsen fra ansatte er at systemet takler flere pasienter uten å bli stresset» (Kai Øyvind Brenden, 31. oktober 2013). Ahus akuttmottak har hatt stadig færre avvik og det er færre klager til pasientombud og tilsynsmyndighet.
Til tross for disse resultatene prøvde Mikkelsen å starte en omstillingsprosess vedrørende akuttmedisin, som ble annonsert den 6. februar og rapportert i både Romerikes Blad og Dagens Medisin.
MOTSTANDEN. Omstillingsprosessen fikk mye motstand fra både sykepleierne og ambulansetjenesten, som har merket en stor forbedring siden akuttmottaket begynte med sine egne overleger.
Denne uken hørte styret ved Ahus om denne ulovlige og ulogiske prosessen. Sannsynligvis kommer Mikkelsen og ledelsen ved Ahus til å stoppe omstillingsprosessen, men dette vil ikke løse ledelsens problem med «uro i rekkene», som var den politiske årsaken til omstillingsprosessen i første omgang.
OPPRETT SPESIALITET! Nå bør Norge – politikere, leger og potensielle pasienter – ta til seg det som skjer. Situasjonen ved Ahus kommer til å få nasjonale konsekvenser angående kvaliteten på akutt omsorg i Norge langt inn i fremtiden. Pasientene bør ha høyeste omsorgskvalitet når de er alvorlig syke – uansett tidspunkt – og de bør få vurdering og behandling fra de mest erfarne overlegene med en bred kompetanse som følger European Society for Emergency Medicine (EuSEM) curriculum.
Den eneste riktige veien å følge for Norge, er den som den nye regjeringen formulerte i sin politiske plattform den 7. oktober 2013: «Å «innføre kompetansekrav i akuttmottakene og etablere en ny spesialitet i akuttmedisin».
Ingen oppgitte interessekonflikter