Operasjon ikke bedre enn placebo-operasjon

Finske forskere har publisert en studie i New England journal of Medicine, som konkluderer med at pasienter ett år etter meniskoperasjon hadde samme symptomforbedring uavhengig av om de hadde fått  hadde fått artroskopi eller placebo-operasjon – såkalt sham-kirurgi eller liksomkirurgi.
Fikk enten artroskopi eller placebo-operasjon
Overlege og forsker Jens Ivar Brox ved Oslo universitetssykehus (OUS) sier han mener studien er godt gjennomført og uten bias.
Studien har et såkalt gullstandard design, randomisert, dobbelt-blind og er placebokontrollert.
– Sham, eller liksom-kirurgi, er beste form for placebo i denne sammenheng. Blindingen fungerte godt og forskerne som gjennomførte studien var i tillegg blindet helt til resultatene var analysert og fortolket, sier han.

Totalt inkluderte studien 146 pasienter. De var i alderen 36 til 65 år, og hadde smerte i det ene kneet på grunn av meniskskade.
Deltakerne fikk enten artroskopi eller placebo-operasjon. Den ble utført på akkurat samme måte som en ordentlig artroskopi – men ingen deler av den skadede menisken ble fjernet.
– Studien har også inkludert pasienter med plutselig innsettende smerter. Det er grunn til å tro at studieresultatene gjelder alle pasientene i den aldersgruppen, sier Brox.
«Siste ord» i diskusjonen om overbehandling?
  – Er studiens konklusjon så sterk at den setter «siste ord» i diskusjonen om overbehandling og blant annet kneoperasjoner?
–    Ja, det kan jeg gjerne si, men jeg er sikker på at det ikke blir det siste ordet, sier Brox.
Som Dagens Medisin tidligere har skrevet har det i Norge vært en massiv økning i skulder- og kneartroskopi i Norge.
 – Uetisk
Brox mener alle invasive prosedyrer, enten det er knekirurgi eller annet, ikke bør gjøres hvis det ikke viser bedre effekt enn placebo-kirurgi – såkalt sham-kirurgi.
 – Det er uetisk å fortsette med alt dette. Studien samsvarer med tidligere studier på feltet, og viser at mange prosedyrer vi har trodd var kjempeeffektive, ikke er det.
Han viser til et eksempel fra en studie publisert i Bristish Medical Journal  av forskere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge: Den konkluderte med at epidurale steroidinjeksjoner ikke hadde bedre effekt enn sham-injeksjon.
 – Hele historien er full av ting som ettertiden viser var helt gale, mener Brox.
– Resultatene i denne placebo-operasjon-studien er kanskje litt overraskende, men de er sterke, og i samsvar med tidligere studier hvor man sammenlignet partiell meniskektomi med kirurgi med fysioterapi.
Vil spare millioner
– Hva bør helsemyndighetene gjøre?
– Dette bør få konsekvenser for retningslinjene, men samtidig bør det være noe mer enn retningslinjer: Man må spørre seg om dette er operasjoner som man skal betale for at det private skal gjøre. De få operasjonene som eventuelt skal gjøres, bør kunne gjøres på offentlige sykehus. Det er få pasienter det dreier seg om. Dette vil redusere helsekøene med noen tusen pasienter og vi vil spare noen millioner.
Brox mener folk flest vil forstå dette:
– Debatten forkludres av interessekonflikter
– Dersom man forklarer dette for folk så sier de at de synes det er interessant. De blåser ikke av dette med mindre de står midt i køen. Det er lett og forstå at dersom en menisk har gått i stykker så fjerner man en bit som ligger i veien.  Derfor er det utrolig at man kun kan ta en snitt i huden og få samme resultatet. Dette handler om hjernen og biologien i menneskekroppen, som egentlig er forskjellig fra det å sende en bil på verksted for reparasjon. Det er tull at debatten skal forkludres av en masse interessekonflikter, sier han.
Den finske studien er finansiert av Sigrid Juselius Foundation, the Competitive Research Fund of Pirkanmaa Hospital District, og the Academy of Finland.