Pasientjournal til besvær

Kjellaug Enoksen, sykehjemoverlege i Askøy kommune. Spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin
Det er et under at det ikke for lengst har bredt seg et opprør mot bruk av den tvangstrøyen som pleie- og omsorgsjournalen representerer.
I LØPET AV de ti siste årene har legenes arbeid i sykehjem endret seg betydelig. Tidligere hadde kommunen ansvar for å drive langtidsinstitusjoner for eldre. For tolv år siden fikk kommunen ansvar også for rehabilitering av eldre.
Dette var starten på å overføre oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Nå driver kommunen institusjoner med spesialiserte plasser for lindrende behandling, utredning av demens, øyeblikkelig hjelp - og restbehandling etter sykehusinnleggelse - bare for å nevne noe.  
For å kunne gi pasienter i sykehjem forsvarlig helsehjelp, trenges kompetent personell og riktig utstyr.
LEGENS VIKTIGSTE ARBEIDSREDSKAP. Alt personell som deltar i pasientbehandlingen, har behov for et godt journalsystem. For at leger skal kunne gi pasienten rask og riktig behandling, er de helt avhengig av et godt journalsystem. Det må være systematisk oppbygget slik at man raskt får oversikt over innholdet og det må være enkelt både å legge inn og hente ut opplysninger.
Det kan virke som om norske kommuner ikke har journalsystemer som oppfyller de kravene som myndighetene har gitt i forskrift om pasientjournal. Tilsynelatende er innkjøp av elektroniske systemer gjort med fokus på saksbehandling, økonomi og styring av ressurser innenfor institusjon og hjemmetjenester.
Til tross for protester fra helsepersonell har de såkalte pleie- og omsorgssystemene blitt tatt i bruk til dokumentasjon av medisinske opplysninger.
SIKKERHETSRISIKO. Enkelte systemer har vesentlige mangler. Det som kjennetegner disse systemene, er at de ikke har søkefunksjon - og at signeringsfunksjonen ikke er i tråd med lover og forskrifter. Dette gjør systemene uegnet for legens bruk og er en klar trussel mot pasientsikkerheten, særlig i akutt situasjoner.
Journalsystemer som er uoversiktlige og tidkrevende i bruk, gir en betydelig risiko for feilbehandling av pasienten.
BESVÆRLIG VED SYKEHJEM. Helsetilsynet har ved planlagte tilsyn av legemiddelbehandlingen i sykehjem funnet utbredt mangel på velfungerende journalsystem for alle tilsatte, mangel på systematikk i hva som blir journalført, og en utbredt mangel på dokumentering av nødvendige og relevante opplysninger.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helsedirektoratet burde også være godt kjent med at det er betydelige problem med sykehjemjournalen.
Det kan synes som om leverandører og sykehjem ikke kjenner lover og forskrifter - eller de velger å ignorere dem. Da må myndighetene gripe inn. Gamle svekkede mennesker har det samme krav på forsvarlig helsehjelp og konfidensialitet som enhver annen innbygger
IKKE FORSVARLIG. Fra januar 2012 har kommunen hatt ansvaret 24 timer etter pasienten er definert som utskrivingsklar av lege i sykehus. Trygg overføring krever redskap for sikker og rask kommunikasjon begge veier.
Manglende system for elektronisk kommunikasjon har gitt store utfordringer ved overføring til sykehjem. Kommunen skal sørge for at journal- og informasjonssystemene i sykehjem er forsvarlige. De skal ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling ved anskaffelse og videreutvikling av sine journal- og informasjonssystemer. Slik er det dessverre ikke i dag.
BESTILLERKOMPETANSE. Når det skal bestilles inn elektroniske systemer som skal brukes til å dokumentere helseopplysninger, er det behov for kompetanse på en rekke områder. Oppretting av pasientjournal er hjemlet i lov om helsepersonell, men blir berørt av krav i en rekke andre lover og forskrifter.
Dette har dessverre ikke blitt forstått. Resultatet er at kommunen har endt opp med et system som er lite egnet til annet enn saksbehandling og økonomistyring. Kompetansesenteret for IT i helsesektoren (KITH), som nå er en del av Helsedirektoratet, har utarbeidet standarder for elektroniske systemer.
Det har vært en utbredt misforståelse hos kommunale beslutningstakere at KITH har godkjent og ført tilsyn med elektroniske journalsystemer. Dette er nok en medvirkende årsak til at man er endt opp der man er i dag.
INGEN PROFESJONSKAMP. Dette er ikke en profesjonskamp. Fysioterapeuter, psykologer, sykepleiere, og annet helsepersonell som har sitt daglige virke nær pasienten, har på lik linje med legene meldt fra om en rekke svakheter ved dokumentasjonssystemene.
Leger i sykehjem må være i særklasse tålmodige mennesker. I tillegg til at journalen er en trussel mot pasientsikkerheten, er den også en trussel mot legen. Når dokumenter fremstår som godkjent og signert av lege uten at dette faktisk er gjort, grenser det til dokumentforfalskning. Det er et under at det ikke for lengst har bredt seg et opprør mot bruk av den tvangstrøye som pleie- og omsorgsjournalen representerer.
STRAKSTILTAK! Tiden må nå være over for de kreative løsninger. Det kan ikke være opp til hver enkelt kommune å løse problemet. Nå må de sentrale helsemyndighetene - og KS - ta ansvaret for å få på plass en god sykehjemjournal. Helsetilsynet bør vurdere forsvarligheten ved bruk av de systemene som finnes på markedet i dag.
En straksløsning må til. Mange kommuner har forstått at saksbehandlingssystemene ikke er egnet som medisinsk journal, og har anskaffet system for allmennpraksis til bruk i sykehjem. Dette er den beste løsningen inntil myndighetene har bevilget de pengene som trengs for å skaffe sykehjemmene et godt journalsystem som er egnet til å etterleve krav fastsatt ved lov!
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2013